Men ønske om et bra år, et vakkert år, et år med farger og gleder . . .

Selv trivdes vi svært godt inne i snøkulen som omga julefeiringen i år. Vi ristet litt på oss og snøen dalte ned og gjorde dagene morsomme. Vi måkte hyttetak og hoppet etter, akte i full fart på veien. Gikk på ski og opplevde at naturens lysmester gjorde sine kunster med fjellheimen som lerret, på det beste et 360 graders lysshow som Svalbard-kunstneren Kåre Tveter ville bifalt. ­ – Se så vakkert, farmor, sa fem-åringen der vi gikk på jakt etter gaupespor og andre ville dyr. Nyttårsnatten hadde det helt klart vært fest uten restriksjoner på fjellet vårt. Mengder av harespor gikk på kryss og tvers, rever hadde invitert seg selv, ryper og storfugl hadde nok vært til og fra i det glitrende landskapet. Året kunne knapt fått en bedre start enn dette i vårt lille mikrounivers.

Tilbake i den andre virkeligheten kommer hverdagene på rekke og rad. Dramatiske hendelser med negativt fortegn får all spalteplass, med koronarestriksjoner og sosial nedstenging som innramming. Tenker man for mye på det, blir det fort tungt og trist. Og kjedelig! Så Erna: Skal vi ta hverdagene tilbake, må vi samtidig huske å sette farge på dem! Slik som Wenche Foss pleide: «Jeg har dager i alle farger, jeg, bare ikke grå.», sa Wenche Foss.

Det er viktig å minne seg selv om at selv nå er mulighetene større enn begrensningene for de fleste av oss. Bare tenk på alt som er åpent; Naturen, Meny, Polet, Helsekosten, Blomsterbutikken og Internettet …  Og der på internettet, er det muligheter som er mye bedre enn ikkeno´… Sånn som å treffe barnebarn på Facetime, eller ha vennefest på Teams.

Nytt av året for meg: Når jeg ikke kan gå til Yogaloftet, så kommer yogalærer Anita og/eller Ingvild til meg  –  på zoom. Så nå er jeg i gang med senioryoga igjen i egen stue. (Av en eller annen grunn faller det meg ganske umulig å gjøre dette helt på egenhånd . . . ) Det er naturligvis fort gjort å bli litt ukonsentrert når andres aktiviteter i huset lager lyd.  Brannalarmen i huset gikk heldigvis ikke før avspenningen var nesten ferdig. Og jeg håper alle elever (les: undertegnede) forhåpentligvis var «mutet», så ikke alle medzoomere skvatt ut i virkeligheten igjen. Det var heldigvis ikke brann heller, bare husets herre som bedrev støvfjerning og sprøytemaling med lukkede skalker i kjelleren. Skalkede luker, mener jeg selvfølgelig . . .

Zoom – altså! Og Natur!

Nyttårsforsettet «Vi skal gå masse på ski» har allerede materialisert seg i form av to turer og den tredje er bare noen små timer unna. Vi sender en vennlig tanke til Kong Vinter som har sørget for skiføre i Nordmarka. En hverdagstur på ski; det er luksus det!

Kristin Moe Krohn