En syrin til trøst

SK 2015 er fortsatt kledd i ull! Og sjal! Og den berømte allværsjakken! Hva skjedde egentlig med ”rop på sommer’n , så kommer’n”?

La gå at det er lyse dager, og – ja – det har hendt at en solstråle eller fem har trengt seg inn gjennom en sprekk i gardinen ved fire-tiden om morgenen, for så å gjemme seg bak blygrå skyer når dagen egentlig er i gang.

De nyinnkjøpte plantene i ”Unn’s hage” kryper sammen og skutter seg i det kjølige juniværet. Peonen gruer seg til å springe ut. Heldigvis har syrinene tatt ansvar, i form av både vakre farger og nydelig duft.

Av mer personlig art kan vi røpe at bena er ukledelig tørre og vinterbleke. Den ene hånden som ikke har golfhanske på er en nyanse brunere enn den andre, men i bunn og grunn er hele SommerKvinnen 2015 langt etter skjema. Intensjonen om å drive selvpedikyr er stadig blitt utsatt, da føttene dag etter dag må oppbevares i ullsokker og snøresko/støvletter.

Luksusproblemer? Ja, det er det i og for seg, men når vi har gledet oss siden slutten av mars til å kle oss i florlette gevanter og sandaler, så tillater vi oss dette lille hjertesukk, ut i fra en antagelse om at det er flere SK 2015 der ute som utålmodig venter på klarsignal fra ”tårnet”. Men Tobias – han varsler fortsatt regn og ruskevær ispedd noen solgløtt av varierende bærekraft.

Mens vi venter, dog med utålmodig mine, godt under et pledd, finner vi et håp i et sitat av sommerdikter Inger Hagerup:

”I et landskap, nytt og uten minner, står et epletre i blomst og skinner. Epletreet dufter nyskapt sommer. Her har tiden aldri vært. Den kommer.”

Får håpe det skjer før nettene blir lange igjen …