Dette noterte jeg ned i april: «Plutselig kom den … den priklende, forventningsfulle følelsen! Vel ser alt vissent ut. Fargeløse bed, vinterblek hud, gusten plen. Men solen – den gjør underverker. For det er følelsen av at sommer er i anmarsj som strømmer gjennom systemet.  Plutselig – eller skal vi si – endelig – kan vi dekke lunsjbord i solveggen og late som vi er ved Middelhavet.»

Så kom mai, du kalde, våte… , og  – vips – vi måtte rett inn vinterull igjen. Og i skrivende stund er vi omgitt av lavtrykk – jeg har lest det i avisen og det bekreftes av alle de blygrå skyene som henger rundt huset. Fargeløse ben, vintergusten hud, men plenen, den begynner å grønnes. Skvalderkålen også. Men lavendel, roser og spirea; de har nok ikke tålt vinteren.

Kjøkkehage-entusiastene er i gang igjen, i år med et stort, nylaget anlegg. Temmelig proft, faktisk … Men salat, persille og timian, de orker ikke å vokse når det bare er 10 grader i luften og de gang på gang blir regnet sønder og sammen. Tommy Tomat strekker hals og lurer på hvor det blir av småbrødrene sine og alle humler og bier som skal sørge for at pollineringen går sin gang. Et nytt kull med grønnkål står ute og hutrer til herding.

Dette er en av de dagene da det går med ekstra mye tid med på internettet. Yr.no, vg.no, aftenposten.no, og dn.no, ispedd Facebook går på repeat, uten at man blir gladere til sinns av det. Men musikk, det hjelper! Det er bekreftet av forskere omtalt av Aftenposten 18. mai med følgende ingress «Din favorittartist på øret danker ut både Netflix-maraton, løpeturer, oppussing og matorgier som psykologisk selvhjelp i krisetid.»

Så jeg googler «en av de dagene» og hva finner jeg både på Youtube og Spotify? En veldig passende blues, signert Norsk Utflukt som rett og slett heter Blues For En Av De Dagene. Herrene bak Norsk Utflukt er forfatteren Lars Saabye Christensen, vokalist/oppleser av dikt, Baard Slagsvold på kontrabass, Kåre Virud sang, gitar og Tore Wildhauer på trommer.

Man trenger altså ikke regnbuer for å finn gull. En skikkelig grådag er nok . . .

Nå setter vi kursen mot Sørlandet. Der er det enda mindre mildt enn her i hovedstaden, men er vi heldig så blomstrer Løytnansthjertene: Vad har en Löjtnant i sitt hjärta? frågade vi. Där gömmer sig en vacker flicka och en flaska champagne. Drar man isär kronbladen kommer flaskan fram. Takk til Gunilla Dietrich for dette vakre «fun fact».

God pinse!

PS! Nå er det snart litt mer åpent. Og løytnanthjertene – de blomstrer!

Hilsen Kristin

Frilanser, siv.ing, reisende skribent, fotograf, ullentusiast, kjøkkenhagedebutant, golfer, skientusiast på kryss og tvers over Grønland, Antarktis, Anapurna rundt, Kilimanjaro og Glåmene