Det er minst like vanskelig å rekke ”alt” når det ikke er jul. Januar synger allerede på siste verset, og jeg har ikke rukket det jeg hadde tenkt. – Og vipps, nå er våren her!
For jeg kom ikke lenger enn ingressen i slutten av januar. Jeg må ha glemt de kloke Kumbel- ord:
At ville skrive langt
er stort,
men, ak,
man får det aldri gjort.
Mit råd er dét:
Vis tanken bort!
Skriv kort!
Etter det har ukene fløyet, med sol, regn og snø og sol og regn og skyer. Og ja – det er dagene som kom og gikk og som er selve livet.
En utfordring i 2017 er at det er så mye støy – det er vanskelig å høre hva man tenker innimellom. Og vanskelig å fange tankene ned til noe konkret, noe man kan bruke til noe. Nyhetene banker på hele tiden; Donald-twitter , doping-tårer og direkteblogger fra rettsaken Jensen/Cappelen, smått og stort på Instagram og Facebook.
Så kan man jo også mene at det ikke er så viktig å rekke noe hele tiden, og det hadde vært fint hvis det var sånn. Men det ugjorte har en tendens til å hope seg opp – bokstavelig talt. Små og store fartsdumper i form av uleste aviser, halvleste bøker, ikke avsluttede TV-serier og hauger med tøy som skal strykes. Temmelig prosaisk, kan man vel mene, men de er nå der, og vi snubler i dem – bokstavelig talt. Hør bare:
Her forleden trillet mye uryddet ut av Anna – vårt lille entremøbel som rommer det utroligste. Et antall golfpegger og to-tre golfballer, hodelykter og en million nøkler i en bolle. Skolisser og løse mynter, for ikke å forglemme et 20-talls små blyanter og en blyantspisser med rusk og rask i. Skistropper og solbriller, 3-D briller til Oslo Kino, og Clas Ohlsson-briller til 29,50. En hyssingstump og noen skruer . . . Ikke rart det raste ut.
Det er fortsatt kaos i Anna, men en slags ryddeprosess er i gang. Nå ligger to hodelykter på kjøkkenbenken og lurer på hva som blir deres endelige bestemmelsessted. Saken er at det finnes slike lagringsskuffer og hyller med mye rart i, nærmest i alle rom i huset. Så det blir en formidabel dominoeffekt hvis vi skal få system i sysakene. Og apropos sysaker: Det er vel minst fire uferdige strikketøy, tre putetrekk som skulle vært sydd og en glidelås som skulle vært fikset.
Ja, jeg er et deadlinemenneske. Ja, det er praktisk at det er en julaften her, og et arrangement der, for ikke å si en ekte deadline i form av en trykkstart dann og vann. Utfordringen består i å skape sine egne deadlines for hverdagens gjøren og laden. Det er ikke like lett.
Heldigvis er det snart påske – da stikker vi til fjells!
Ha en munter dag!
Hilsen Kristin (Moe Krohn)
Frilanser, siv.ing, reisende skribent, fotograf, golfer, skientusiast på kryss og tvers over Grønland, Antarktis, Anapurna rundt, Kilimanjaro og Glåmene