Jeg kan godt like å slenge meg nedpå med fjernkontroll etter endt arbeidsdag og før middag, men da i nostalgiens tegn er det NRK 2 og Derrick som gjelder før Dagsnytt 18 er i gang. Jada – jeg er en av få som leser Fantomet daglig også.
Men nå var det altså Robinson Crusoe som herjet rundt. Det ble faktisk en liten disputt i stuen om dette denne ettermiddagen.

La gå at det var husets herre som fikk Apple TV-dingsen til bursdagen sin og dermed har et slags eierskap til alt dette medbringer av nye muligheter. Han er dessuten foreløpig alene i husstanden om å beherske den nye og svært elegante fjernkontrollen som nå har inntatt peishyllen.

Han fikk naturligvis hjelp av den yngre garde til å installere nyvinningen – Netflix er tross alt ikke så ny – og gemalen identifiserte begeistret den ene filmen og serien etter den andre. Robinson Crusoe var åpenbart blant disse. Så vidt jeg kan huske ble det også nevnt i forbifarten at det ikke var så mye chickflicks og feelgood movies i dette utvalget.

Det er for så vidt ikke så farlig – vi har favorittdesemberfilmen Love Actually på dvd. Og så har vi fortsatt ambisjoner om å komme ut på teater, kino og en og annen kunstutstilling fra tid til annen . . . Og vi har ikke all verdens tid til rådighet.

Samme kveld som installeringen fant sted, begynte vi å se på House of Cards– amerikansk politisk drama og en mye omtalt serie spesielt produsert for Netflix. Og vips – så var vi hektet, begge to! Det ble fire episoder i en jafs den kvelden.

Av min nyvunne erfaring slutter jeg at det er både fordeler og ulemper ved Netflix (og andre lignende produkter som følger med nye dubbeditter som vi «som har alt» ikke har, før vi faktisk har dem.
Ulempen består i at man (les: jeg) risikerer å komme hjem til Robinson Crusoe og andre uhyrligheter på odde tidspunkter. Fordelen er at vi alltid har noe å ty til på traurige TV-dager når vi har behov for å bli underholdt ute å måtte lette på liket – ja, for sånn er det av og til, det må vi bare innrømme. For eksempel House of Cards, spennende og særdeles ugreit hvis det er slik det foregår i virkeligheten, men allikevel ukomplisert og aldeles reklamefritt.

Hvordan det gikk med Robinson Crusoe? Han er blitt en føljetong som settes på når noen (les: jeg) trekker seg tilbake for å lese på sengen og høre på P2 Kulturkanalen. Et utmerket kompromiss. Og i dag skal vi på teater!

PS! Og en annen gang når jeg får tid, skal jeg lære meg Apple-TV . . .