Ord trigger tanker og følelser, og jeg blir like fascinert hver gang jeg opplever at små nyanser gjør en STOR forskjell. Skriver Catherine Lemaréchal.
Når jeg jobber med mennesker for å hjelpe dem med å få til mer enn de tror de kan, så er noe av det første jeg legger merke til og tar tak i språket. Hvilke ord velger vi, og hvilken effekt har de? Vi har ofte begrensende overbevisninger som hemmer oss i å få til det vi vil, og det har sitt utspring i hva vi forteller oss selv og andre.
Et spennende skoleeksperiment
En skole i Chicago som slet med svært dårlige resultater, gjorde ett enkelt lite grep. I stedet for å stryke de dårligste elevene, ga de tilbakemeldingen: «Du har ikke forstått det ennå». Det lille ordet «ennå» trigget en helt annen respons hos elevene, og åpnet en mulighetsdør. Ordet signaliserer at «Jeg har tro på deg», og det gjorde hele forskjellen. På kort tid skjøt resultatene på skolen i været!
Hva skjer når du sier «Dette er vanskelig, dette får jeg ikke til»? Da går rullgardinen ned. Hjernen tar ting veldig bokstavelig, og leverer på bestilling. Da blir det vanskelig, det kalles selvoppfyllende profeti. Hver gang du sier: «Jeg er ikke god til å huske navn», så blir det en større og større del av din identitet, og det blir sannere for hver gang. Det vi fokuserer på forsterker vi.
Her er et par tips som du kan ta i bruk med én gang!
- Når det butter imot, gjær som skolen i Chicago og si: «Jeg har ikke fått det til ennå».
- Plassér i fortid det du vil bort fra. Si «Før var jeg dårlig til å huske navn, men nå jobber jeg med å bli skikkelig god på det!»
I begge tilfeller låser du opp i et fastlåst mønster, og åpner nye muligheter. Hjernen er svært kreativ når den blir satt fri og får riktig drivstoff. Da begynner den automatisk å lete etter løsninger.
Vær kresen med hva du fyller hjernen din med, det preger hva du får tilbake. Det starter med å bli bevisst unyttige mønstre, og erstatte dem med nye. Vi lager da nye nevrologiske koblinger i hjernen, som med trening over tid faller mer naturlig. Det er som et skispor. Første gang du tråkker løype i nysnøen, er det tungt. Men går du frem og tilbake flere ganger, blir det gradvis lettere. Til slutt sklir det nesten av seg selv, helt til neste snøfall.
Det er ikke nok å trene kroppen, hjernen trenger også sitt for å bli sterk. det holder ikke å gå på mentalt treningsstudio én gang – og ferdig.
Lykke til med å gå opp nye løyper.
Skribent: Catherine Lemaréchal – Innsikt nr. 29 2017
www.ticato.no