Idet sneen begynte å dale ned – en søndag i desember- da begynte jakten på julestemningen på ordentlig. Siden vi smykker oss med å være på sosiale medier, fikk vi med oss julestemningen i London, ditto i Elverum og selv var vi på Bærums verk og så levende reinsdyr med barn på fell i sleden. Julestemningen bleknet noe da vi «stakk innom» ( ca 50 min) Sandvika Storsenter. Der var det alt for mange på «stemning»-jakt.

Første kakelinne meldte sin ankomst, og vi dro på jakt etter sol! Julen kommer jo uansett…
Så her er vi nå: på Gran Canaria i regn, lyn og torden. Julestjernene blomstrer i bedene i flere farger, på supermercado kan du kjøpe linjeakevitt og det glitrer i pyntet rundt barene. Solen skinner ikke, i hvertfall ikke ennå.
Desto muntrere er det da, når vi går på nærmeste restaurant ( en heistur og en trapp under våte forhold) og vi gir oss menyen i vold. Der er det pasta (spaghetti, makaroni etc. med bolognese, napolitan etc.) i tillegg til carne, pesces osv. Igår tok jeg etc. Det var pasta carbonara. God på smak, og etter litt om og men fikk jeg litt ost til også.

Menyen fins på mange språk. Gemalen liker gjerne litt søtt – på spansk: postres, på engelsk: dessert – på norsk: tro det eller ei: ørken! Vi hyler av latter. Google er god til mye, men oversetting … Der har vi våre tvil.
I en quiz til nærmeste familie tok de fleste sammenhengen – man er da språkmektig.
Og niesen som nettopp har vært oppe i engelsk kunne formane: ikke spis for mye ørken – det blir for tørt!
Ute regner det, vi jakter fortsatt på sol og håper julen varter opp med sne og kulde når vi vender nesen hjem om noen dager.
Hører du, Rudolf?

Hilsen Kristin