Vi skulle hatt møte den dagen, men han satt fanget inn i julelogistikken på Excel og kjente vel både press og stress. Vi ble raskt enige om at alt går, bare man har det hyggelig samtidig – en liten øl, eller en gløgg eller noe annet som lesker strupen. Og selvfølgelig – det blir nye muligheter for viktige møter i januar. Vi har jo et skinnende blankt år foran oss!

Så sitter jeg her nå på lille julaften og kjenner at all den tiden jeg hadde til rådighet fredag, jammen er blitt fort borte. Det er selvfølgelig fortsatt mye ugjort; gaveinnkjøp, julekort (hva skulle vi gjort uten FB!), men noen mirakler ble utrettet på hjemmefronten i går, og med blomster og lys og noen runder med strykejern og støvklut skal dette gå helt fint. Det gjør jo alltid det!

Hos oss er lille julaften dagen for pynting av både hage, hus og tre. Ved prøvetenning av utebelysningen i går kunne vi raskt konstatere at det var et behov for besøk på Jernia. Av seks meter julelys var det kanskje 30 cm som lyste. For ordens skyld skulle vi også teste juletrebelysningen, men den glimrer aldeles med sitt fravær. Sannsynligvis virket de ikke i fjor, så da ble de vel kastet med juletreet, men det er det ingen som kan huske. Også de som i år skulle lyst for 30. gang. Ja, ja – godt vi har Jernia.

Også er det juletre da. Det skal for første – og sannsynligvis eneste – gang hentes i egen hage. Husherrens utvalgte har med nød og neppe gått igjennom kvalitetssjekken – under tvil og under forutsetning av litt plastiske operasjoner som innebærer flytting av grener.

Når det så fortsatt kjennes ut som om noe mangler, så er det bare å ta en titt ut av vinduet. (Ja da, min hjertens kjær har gått til innkjøp av elektrisk nal, så det går fint å se ut…)
Det er grønt! Det er alt for grønt og vårlig, og det harmonerer dårlig med både vår og Bing Crosbys drøm om en hvit jul. For det er uvilkårlig mye julestemning i dalende snøfnugg, men adskillig mindre i 30 millimeter nedbør i form av regn. Men kjære venner, det kan vi ikke gjøre noe med – i hvert fall ikke på kort sikt. Vi får ta de stormer som kommer!

Årets mest frydefulle lille julaftens bad sammen med Damenes Skiklubb er en god tradisjon. Verdis requiem, Grevinnen og hovmesteren og Timmy Gresshoppes versjon av ”When you wish upon a star” – da juler det seg til hos meg, i hvert fall.

Fordi vi er så priviligerte at vi bor der vi bor;

Og i morgen, når Sølvguttene har sunget Eyvind Alnæs’ Julemotett og Deilig er jorden, og det lyser i stille grender, da kan vi gi hverandre en klem og ønske riktig god jul!

Julehilsen fra Kristin Moe Krohn

Foto: Kristin Moe Krohn – Huk 23.12.2013.