For noen uker siden var jeg på et frokostmøte i regi av SMIA-nettverket hvor Gry Espedal, høyskolelektor i ledelse og nå forsker på verdibasert ledelse, snakket om anerkjennelse. Jeg vil tørre å påstå at anerkjennelse er en av de aller viktigste egenskapene en leder bør besitte, og jeg har skrevet om det tidligere under tittelen «Lederens magiske verktøy». Axel Honneth, gjennom sin anerkjennelsesteori, har sagt at «Anerkjennelse er noe grunnleggende som handler om å gi et annet menneske identitet.» Honneth mener at anerkjennelse er vesentlig i forhold til hvordan vi verdsetter oss selv, og hvordan vi kan erfare at egne prestasjoner og ferdigheter er viktige bidrag til samfunnet. Og hvordan skal vi så erfare det? Jo, ved at noen forteller oss det eller gir uttrykk for det; anerkjenner oss for at det vi vi bidra med betyr noe.

Hvor ofte gir du ros?

Gry refererte til en undersøkelse gjort av Ukeavisen «Du og Jobbet» i Sverige i 2009. 3700 personer deltok. Spørsmålet som ble stilt var:

Hvor ofte får du ros? Og slik var svarene:

1 % – hver dag

17 % – hver uke

25 % – en gang hver måned

57 % – sjelden eller aldri

Godt over halvparten av de som svarte sa altså at de sjelden eller aldri fikk ros. Hvor inspirerende kan det være å jobbe på en arbeidsplass der det ikke gis ros? Hvordan er det på din arbeidsplass – er det en kultur for anerkjennelse og ros? Hvor flink er du til å anerkjenne og rose? Gir du noen ros minst en gang per dag?
Kultur for anerkjennesle, ros og tilbakemeldinger

Kulturen kan være en hindring eller forsterkning for anerkjennelse, ros og tilbakemeldinger. Enkelte organisasjoner har ingen tradisjon eller kultur for å gi dette – de mangler rett og slett kompetansen. Og hva skjer da? Jo, de ansatte går rundt og lurer på om de gjør en god jobb eller ikke, og dette fører igjen til usikkerhet og det går ut over motivasjonen. Har du sett hva som skjer dersom du gir et annet menneske en positiv tilbakemelding eller ros? Vedkommende blir kanskje litt brydd – i alle fall på overflaten, men sannsynligheten for at et smil bryter frem er stor. Anerkjennelse er noe vi alle trenger for å vite at vi mestrer, og mestring bidrar til at vi våger å utvikle oss. Har bedriften en kultur for anerkjennelse, ros og positive og korrigerende tilbakemeldinger, vil sannsynligheten være stor for at medarbeideren inspireres og opplever en realisering av sine jobbmessige behov. Videre kan dette føre til en organisatorisk utvikling som bidrar positivt på bunnlinja.

Du har sikkert hørt om Pygmalion-effekten – eller selvoppfyllende profetier? Har du en bestemt oppfatning om en sak vil du lete etter bekreftelse på om din oppfatning er riktig, og til slutt blir den en sannhet. Slik er det også innen organisasjoner. Leter du etter det positive, vil du finne det positive. Fokus på å gi anerkjennelse som en viktig lederferdighet vil kunne gi et anerkjennende tankemønster i organisasjonen, og da kan det skapes magi….. og gode resultater.
Har du gitt noen ros i dag?

Gry Espedal – »Anerkjennelse i ledelse, 2013″:

1. – tar utgangspunkt i organisasjonens kontekst

2. – skaper åpne og gode rasjonelle dialoger

3. – møter andre med respekt, lytting og åpen holdning, viser at en bryr seg

4. – gir ekte og konstruktiv tilbakemeldinger

For morgendagens ledere vil det å ha «anerkjennelsens-kompetanse» være et «must». Behersker du dette, vil du være i besittelse av et effektivt verktøy som gjør at du kan bidra til at din organisasjon oppnår mer.
Hvor ofte får du ros? Når fikk du ros sist?
Begreper

En liten begrepsforklaring – jeg bruker ofte disse begrepene om hverandre:

Anerkjennelse – å skape en god følelse hos en annen person, bygge selvfølelse hos den anerkjente personen. Kan uttrykkes f.eks. gjennom et smil, klapp på skulderen eller verbalt

Ros – skal motivere og inspirere, bygger selvtillit. Kan gis på bakgrunn av prestasjoner og måloppnåelse, og kan være belønning – gave, bonus eller verbalt

Tilbakemeldinger – skal hjelpe vedkommende på riktig vei mot målet. Kan være bekreftende eller korrigerende.

KILDE: Marit Silseth blogg – Mest om ledelse.
www.maritsilseth.no