Vips, over . . . og igang

En tidlig augustmorgen hentet jeg min kollega for å dra på jobb, og der sto han jammen med votter på! Plutselig er den sommeren som vi alle gikk å ventet på, på hell, og jeg griper meg i å lure på hvor den ble av. Sommeren har vært - og er - preget av en uro. Det aldeles tragiske og uforståelige hendte den fredagen i juli.
Hvor gjerne skulle vi ikke kunne skru tiden tilbake og med ugjorte grusomheter og et helt annet utfall? Men slik er ikke livet i virkeligheten, slik er det bare i kunsten. I film, på teater, i bøker . . .

Nå er tiden er inne for å gå videre, selv om det fortsatt av og til blir i moll. Takk til solen som endelig fant det for godt å stikke frem igjen. Sjelene våre trenger varme og lys nå, for vi vet at høsten - den norske novemberhøsten kommer med mørke dager og mye vær.

Jeg griper meg i å tenke på en nydelig barnebok om den lille musen Fredrik. Når alle de andre musene samler nøtter for å ha noe å spise til vinteren så samler Fredrik på farger. De andre samler "ull" for å sikre seg varme reder - Fredrik samler ord. - Men Fredrik da, sier de andre musene: Du gjør jo ingen nytte for deg? - Jo da, sier Fredrik. Når vinteren kommer skal jeg male bilder for dere med fargene mine og lage eventyr for dere med alle de fine ordene jeg har samlet. Musene hører på ham og til slutt så sier de: - Neimen Fredrik, du er jo en dikter . . .

Vi mennesker trenger diktere. Vi trenger kunstnere som skaper farger i våre liv. Det skader ikke om de mest vellykkede kunstnere bidrar med litt skatt . . .

Men mest av alt trenger vi å trene på å skape vår egen livskunst. Hver dag, fra nå, skal jeg prøve å samle øyeblikk, farger, ord, stunder - alt det som gjør at livet er en flott ting. Det er ikke alltid så lett, men det er verd et forsøk. Det er min ambisjon!

Og neste gang: Da skal jeg skrive om kjærlighet og sånn. Velkommen til høsten på damene.no