Heia høytrykk

Den ene dagen kan du sitte ute med et glass hvitvin og kjenne solstrålene vekker opp pigmentene fra vinterdvalen. Den neste dagen er det bare å surre seg inn i skjerf og sjal igjen mens lengselen etter sol og varme akselererer. Ikke rart at allværsjakken er funnet opp i Norge!

Ute i hagen er det et ti-talls tulipaner som har kledt seg opp med rød blomst. Ikke på noen prangende flott måte, men sammenkrøpet og hutrende står de der og har det som meg. De lengter etter sol og varme. Hadde de visst bedrer hadde de nok ønsket å være valmuer i Umbria! Bjerketrærne kniper klokelig igjen, de vet vel at de ikke trenger å få museører så lenge før 17. mai.

Nasjonalbiblioteket har i anledning Bjørnsonåret valgt - ikke overraskende - Ja vi elsker som månedens sang. Den ble fremført første gang 17 mai 1864 i anledning 50-års jubileet for grunnloven. Og været den dagen? Det regnet og sluddet da også.

I sin 17 mai-tale i Berlin i 1906 ga Bjørnson selv uttrykk for at "Ja, vi elsker" hadde kvaliteter som ga den forrang fremfor andre nasjonalsanger. Mens de fleste kan være preget av idyll, melankoli eller opprør, er vår åpen og fri, "selvhævdende uden Skryt. Den forløser i Toner uden Overdrivelse og uden Sentimentalitet". Dette kan vel så absolutt diskuteres. Bare et slikt utsagn om sin egen sang forteller mye om at vi nordmenn syns både nordmenn og Norge er best, ikke sant? Hadde det bare ikke vært så kaldt her om våren, vi jo litt kalde inni også . . .

Og så våkner vi opp til strålende sol, knallblå himmel, og selv om temperaturen er kjølig, så smiler tulipanene litt i dag. Jeg bytter gjerne ut tele i bakken med frodige valmueåkre i Italia for en stund, men vet at når " mai du skjønne milde" virkelig kommer, så er hjemme best!