Håp om tid til å glede seg

Gledene kan gjerne være små og dagligdagse - som for eksempel at det er stjerneklart når man skal ut å hente morgenavisen orle mandag. Eller at det er Kåre Tveter-lys i nord på tirsdag morgen. Eller at T-baneføreren ønsker både "god morgen" og "ha en hyggelig dag" på en stappfull morgentrøtt trikk.

Det er dessuten gledelig i seg selv at det nå er blitt desember. Alle lys som er tent i hager, gater og på torg kommer virkelig til sin rett. Det er tid for gode opplevelser: konserter, et hyggelig måltid, en gløgg til åpningen av julekalender på jobben og ikke minst - gode ønsker.

Jeg syns nesten litt synd på den mannen jeg sto bak i blomsterbutikken forleden. Han sukket og stønnet høylytt: - Nå går vi 24 vanvittige dager i møte - men - heldigvis - jeg stikker til Kanariøyene et par dager før jul. Blomsterpiken bak disken nikket - hun så vel for seg stress og kø med slitne, sure kunder som klaget over hvor travelt alt er - hun smilte litt og pakket inn rosene. Men jeg tenkte i mitt stille sinn at vi har jo et valg for hvordan vi vil fylle førjulstiden.

La gå at handelsstanden notorisk prøver å fylle den for oss. Det er vip-kvelder og søndagsåpent, timesalg og tilbud. Men vi har da fortsatt et valg? I helgen, da det fremdeles bare var begynnelsen av desember, lot husets herre og jeg julemesser og handelstanden greie seg uten oss. Til gjensidig hygge og nytte, angrep vi i fellesskap det grunnleggende kaos som har oppstått i hjemmets lune arne gjennom noen måneder med "extreme makeover". Håpet er at vi skal få "tellekanter" før Sølvguttene synger julen inn, men da skal det fortsatt skje et par mirakler, og disse vinner vi neppe på våre respektive flax-kalenderene som rykket inn på spisebordet søndag kveld. Herren har for øvrig allerede kr 10 i gevinst, så helt gærent kan det ikke bli.

Apropos kalender: Det finnes knapt et julekalenderfritt område, verken i aviser, på nett eller etermedia. Den aller beste jeg har sett til nå (med unntak av desemberdamenes da selvfølgelig . . . ) var på en venninnes facebookside, nemlig "gjøre en hyggelig ting sammen eller for den andre hver dag".

I prinsippet burde man jo gjøre dette hele året, både hjemme og blant kolleger, da sprer man mye glede, og det kan jo ikke bli feil. Men nå er det desember, og hele året venter vi med til neste år. Innen da håper jeg at jeg skal rekke å gjøre mye som har med glede å gjøre, men jeg skjønner jo at jeg må skynde meg, for om ikke lenge er det allerede midten av desember og vips - så er det jul. Kanskje det var det mannen i blomsterbutikken siktet til?