Børen av burde

Jeg begynte å rydde i bilder forleden dag - dias i hopetall, CD'er med bilder, kassevis med papirbilder - i jakten på dette ene som jeg nå trenger. Akkurat dette har jeg ennå ikke funnet selvfølgelig, men jeg finner mye annet rart. Og stadig tenker jeg som så: Jeg burde bli mer strukturert! Jeg burde blitt det for lengst.

Og når man først begynner slik er man plutselig inne på noe som kan bli en lang liste. La oss bare ta bokstaven S. Jeg burde ha:
Sortert CD-samlingen
Sortert roteskuffene (ja, vi har mange av dem)
Strukturert strikkepinnene
Sovet mindre
Spurttrenet mer
Spasert til trikken (i stedet for å spurte)
Sydd sofaputene og mapper til sølvtøyet
Spart penger
Sortert vinterklær
Støvsuget - også under trappen
Etc etc.

Slik kan jeg holde på! Og mens jeg gjør det så kjenner jeg at sinnets munterhet stadig skaleres ned. Dette er ikke konstruktivt, men til gjengjeld svært tyngende!

Med mindre man gjør som den eminente engelske humoristen Michael McIntyre, og bruker det profesjonelt. Han treffer spikeren så til de grader på hodet i sin sketch om "the man drawer" - mannens skuff. Min anbefaling er som følger: Stopp litt nå - ta en pause fra alt du burde gjort og le med Michael McIntyre.
Det har jeg gjort, og nå har jeg det særdeles mye bedre. Jakten på bildet fortsetter, i eske etter eske og skuff etter skuff. Det som ikke er kastet eller stjålet dukker opp, og her i huset kastes nesten ingen ting, så det dukker nok opp!