Tid for en klassiker?

Iiiik . . . I påsken ble damene.no hacket! Men vi er tilbake, og vi slår et slag for leselyst og gamle klassikere nå når solen snart tar tak og vi kan sitte ute i det grønne med en bok.

Tall lagt frem av førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Cecilie Naper, viser at folk leser færre klassikere enn før. Hun har studert utviklingen i norske lesevaner hvert år siden 1997.

Deichmanns blogger Wera Birgitte Holst har Napers tall som utgangspunkt når hun har intervjuet professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiO, Jan Haarberg om norske lesevaner, og hun spør: Trenger vi egentlig disse gamle, kanoniserte bøkene folk sier er så viktige og bra? Og hvorfor heter de egentlig «klassikere»?

Professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiO, Jan Haarberg, er ikke overrasket over Napers funn: -Det er et faktum at såkalte klassikere ikke er i handelen fordi etterspørselen er så liten. Dette har skjedd gradvis, men nå får vi et slags vitenskapelig belegg for tendensen.
Haarberg forklarer utviklingen slik:
-Verden blir flatere i strukturene. Det er ikke lenger den herskende klasse som definerer kultur, ettersom vi har begynt å gi helt vanlige folk utdannelse. Dermed får vi også en større bredde i kulturen.

Haarberg trekker i intervjuet spesielt frem tre grunner til å lese klassikerne.

Kulturforståelse: -Hvis man er passe interessert i sin egen kultur, bør man lese verkene som har vært viktige i kulturen. Klassikerne har en svært sentral posisjon i vår historie.

Underholdning: -Siden klassikeren er fra en annen tid, representerer den en verden som ikke er vår. Hvis man er eventyrlysten, er det usannsynlig spennende å gå inn i den. Når klassikeren attpåtil er viktig, slår man to fluer i en smekk.

Kvalitet: -Generelt holder klassikerne god kvalitet. Ved å lese dem, oppøver man sin egen estetiske dannelse og dømmekraft, sier han.

Les gjerne hele artikkelen på Deichmans blogg – her finner du også professorens anbefalinger.