Spis deg sterk

Bak en kompost, et vedskjul eller i en grøft finner du det du trenger akkurat nå, små grønne skudd av nesle. En av våre mest næringsrike ville urter – skriver Anne Grosvold.

Facebook
Instagram

Det finnes to typer, stornesle (Urtica dioica) og smånesle (Urtica urens). Begge kan spises. Brennhårene på de små bladene gjør at det ikke er noen fare for forveksling, men du skal alltid vite hva du plukker når du sanker ville vekster til mat og drikke.

Nesle inneholder mineraler, blant annet kalsium, kalium og jern. Bladene er like rike på C-vitamin som spinat, inneholder også betakaroten, som er forstadiet til A-vitamin, B2 og K1.

Nesle kan erstatte spinat i grønnsaklasagne. Du kan bruke den i omelett sammen med løk og tomater eller i en pai med egg, melk og en god ost. Nesle kan som ruccola og ramsløk være et alternativ til basilikum når du lager en pesto.

 

 

Min neslesuppe:

  • 500 gr nesleblader
  • 1/2 purre i skiver – kan sløyfes
  • 2 ss smør
  • 2 ss mel/maisenna
  • 1 l grønnsakbuljong av terninger
  • 1 dl fløte eller melk – kan sløyfes. Melk/ fløte gir suppen en mildere smak.
  • Salt, pepper og evt muskat.
  • Serveres med et hardkokt egg.

Damp bladene, sammen med purren, til de blir myke, ca 5 min. Vannet skal så vidt dekke neslen.
Ta vare på det næringsrike kokevannet.
Smelt smøret i en kjele, rør inn melet.
Spe med buljong og kokevannet fra neslen.
Kjør neslebladene i foodprosessor.
Alt blandes og koker i ytterligere 5 min.

Brennhårene nøytraliseres ved koking eller tørking. De gjør at dyr ikke spiser denne planten som mennesker har brukt som medisin og næringstilskudd gjennom tidene.

Om du tørker bladene, bruk stekeovnen på ca.40 grader med døren litt på gløtt, eller du legger bladene på et avispapir i et tørt og mørkt rom. Oppbevares i mørke glass. Tørket nesle kan tas som et kosttilskudd hele året. 1-2 spiseskjeer daglig i smoothier, yoghurt eller annet. Ditt eget hjemmelagde økologiske vitamin og mineralpreparat.
Eller du kan lage din egen helsebringende te.

Nesleblad er en rik kilde til silisium, et viktig mineral for hud, hår og negler. Regelmessig skylling av håret med neslevann, gjør håret glansfullt og fyldig. Bladenes brennhår gir betennelsesreaksjon i huden, forårsaket av blant annet histamin og små mengder maursyre. Det er det samme stoffet som gjør at maurbitt svir. Histaminet i nesle gir anti-allergi virkning.  Nesle har også vært brukt som utrenskningskur. Du ser det på urinen, hvis du tar en neslekur. Urinen blir mørkere og lukter stramt de første dagene av kuren. Nesle er også ansett for å ha en gunstig virkning på dannelsen av morsmelk hos ammende mødre.

Homeopatisk gis Urtica urens ved hudplager som brenner og stikker som elveblest, ved enkelte reumatiske plager og  til kvinner med ammeproblemer.  Homeopatiens prinsipp er at likt helbreder lignende.

Historisk har planten ikke bare blitt brukt til mat. De seige stilkenes fibre ble brukt til å veve tøy. Det er fortalt blant annet i et nydelig eventyr av H.C Andersen om de 11 kongssønnene som av en slem stemor blir forvandlet til svaner. Trolldommen kan bare oppheves hvis deres lillesøster kan veve 11 skjorter av neslefibre som blir kastet over brødrene…

Neslebladene er best på våren, men toppskuddene kan plukkes hele sommeren.

Prøv Grønn Glede!

 

Anne Grosvold

Homeopat, hagearbeider og ivrig sanker.