Kan en gris forandre verden?

Kampen mot fattigdom er den største humanitære utfordringen verden har. Mesteparten av inntektene til fattige folk kommer på landsbygda fra jordbruk. Det er utrolig lite som skal til for en kvinne for at hun og familien skal få et bedre liv.

Familien må ha mat. De trenger skolepenger til barna sine. Gi alle kvinner Startup midler i form av griser, kuer, høner, såkorn og litt opplæring i hjelp til selvhjelp. Få de til å organisere seg i nettverk. Det hjelper.

Ansiktet til verdens fattige er en kvinne
Landsby kvinnene våkner grytidlig om morgenen for å grave etter mat, samle ved, hente vann, ta vare på barna og storfamilien. Hvem bryr seg om disse kvinnene? De blir usynliggjort og forbigått i de fleste politiske programmer og på internasjonale konferanser, der middelklassen og eliten hersker. Også norsk likestillingsdebatt er introvert med lite fokus på internasjonal kvinnesolidaritet og fattigdomsbekjempelse. Fattigdom må sies å være det verste som kan ramme et menneske. Fattigdommen tar verdigheten, selvrespekten, helsen, utdannelsen, familien og mulighetene fra et menneske. Fattigdommen gjør at et menneske ikke kan realisere det potensialet som måtte ligge i han eller henne. Fattigdommen får mennesker til å begå kriminalitet av verste sort, den gjør at folk selger seg selv, og selger og dreper sine egne barn. Håpet blir borte, drømmene likeså. Det er en spiral som bare går nedover. Fattigdom er urettferdig fordeling av ressursene. Makten fordeler skjevt. De som har den, de beholder det meste, og de som ikke har den, får minst.

 

Kvinner verden rundt er de som er de svakeste
De har minst utdannelse, minst eiendom, minst politisk og sosial makt, og minst å si oppi mot makta. Derfor lever millioner av kvinner i den verste fattigdommen. Denne fattigdommen går løs på kvinners helse, verdighet og rettssikkerhet. Bedrifter fra den rike verden kan bidra til at den skjeve ressursfordelingen i verden endres slik at kvinner får sin rettmessige andel av ressursene. Det er avgjørende viktig at kvinner dras ut av denne gjørmen som heter fattigdom. Det er da kvinner kan være frie og selvstendige mennesker. Og det betyr alt for deres barn. Alle milliardene som sløses i bistand er det neppe kvinnene på landsbygda som vil få nytte av. Regjeringer i ulike land har ikke gjort mye vedrørende spørsmål om økonomisk handlefrihet for kvinner.

Sosialt entreprenørskap og fattigdomsbekjempelse
Grasrot- og sosiale entreprenørskaps initiativ som Small is Great  og Chime er katalysatorer for å bedring av landsby kvinners livsvilkår. De er ikke politisk initiert, og mottar ingen offentlig støtte. De er drevet av at noen norske sosiale entreprenører drømmer om å gjøre en forskjell ved å samarbeide direkte i partnerskap med kvinnene på grasrota. Der finnes både problemene og løsningene. Og det er veldig lite som skal til for å gjøre en forskjell. Vi gir Startup i form av griser, kuer, høner, såkorn, symaskiner og litt opplæring i å drive småskala bedrifter med veldig enkle forretningsplaner. Og vi satser på entreprenørskapsutdanning for unge jenter. Vi oppmuntrer kvinnene til å organisere seg i nettverk for å hjelpe, lære av og inspirere hverandre. Til nå har vi nådd 32 kvinnegrupper, der 3.500 kvinner med sine familier er blitt berørt. Det er nedenfra, ansikt til ansikt med de fattige, med fokus på hjelp til selvhjelp at vi kan skape resultater.

Afrikas kvinner kjemper daglig for å skaffe mat til sine barn
For de fattige er menneskerettigheter eller glasstak ord som ikke finnes. Det er kvinner som arbeider for å bedre kvinner i Uganda sin situasjon på bunnen av fattigdomspyramiden. Mange er HIV-positive, analfabeter, enker, enslige mødre, bestemødre, gifte og eiendomsløse med ansvar for mange foreldreløse barn. Og noen unge menn er med. De er med i nettverket Small is Great. Jeg er dypt rørt og imponert over deres mot og engasjement til fellesskapets beste. Vi har mye å lære av deres solidaritet med sine egne under de forhold de lever under.

Norske bistandsmidler treffer ikke blink
Fattigdomsbekjempelse, å få folk til å kunne brødfø seg sjøl og sin familie, er lite prioritert. Hvorfor? Fordi bistandsfolk og politikere har lite peiling på hva det vil si å drive en bedrift. De er ansatt, og har aldri måtte kjempe for føden. Politikk som Norge satser på i Uganda er olje og energi. Men du kan ikke spise olje. Fattigdommen er dypt rotfestet i landets rurale områder, som er hjem for mer enn 85% av befolkningen. Det er utrolig lite som skal til for en kvinne, som er hun som sørger for å brødfø familien sin, for at hun og familien skal få et bedre liv. Familien må ha mat. De trenger skolepenger til barna sine. Gi alle kvinner Startup midler i form av griser, kuer, høner, såkorn og litt opplæring i hjelp til selvhjelp. Få de til å organisere seg i nettverk. Resten klarer de selv. Garantert!

Kan en gris forandre liv?
Absolutt! En gris produserer mellom 5 og 8 grisunger to ganger i året. Når kvinnene gir bort grisunger til nabokvinnene, vil de etter 6 mnd. kunne selge grise kjøtt på markedet. Det gir penger til mat og skolepenger. En grisunge er derfor en god og vel anvendt investering som norske bedrifter med sans for gründerskap og humor ville ha glede av. Bare griselekkert.

Gjesteskribent: Bitten Schei
Mars 2014
www.mothercourage.no