Hr. Estragon skinner som gult gull der ute i morgensolen. Han er større og kraftigere enn noensinne:

Men han kan ikke hevde seg mot Tomat-tantene. De har virkelig vokst seg store og kraftige, enda så gebrekkelige de virket i starten. De rager til og med over grønnkål-gutta, og det selv om grenene bugner av grønne frukter. Noen ganske store og veldig mange små.

Grønnkålen har vi høstet av i flere runder allerede, og det googles iherdig etter nye oppskrifter; det er liten tvil om at grønnkål er høstens naturgitte tilbehør.

En Søster Squash har overlevd, og det som var en lite saucisse av et avkom i begynnelsen av august, begynner nå å bli klar for grønnsakhyllene på Meny. Men den skal jo ikke dit, da, for vi har bare en foreløpig, så den skal nytes med andakt og følelse om ikke så lenge.

Purre-lurrene strekker seg i høyden, men ikke i omkrets – derav står de nok litt for tett i kohorten sin.

Brødrene Brokkoli kjemper seg større, men her har nok noen hagefiender vært med på å gjøre sommeren litt hullete.

Lille persille i hagen står, lysegrønn kjole og kruset hår, helt etter Inger Hagerups Så rart-bok.

Husets herre var ikke udelt entusiastisk da vi startet dette kjøkkenhage-prosjektet i begynnelsen av coronaen og alle potter fylte kjøkkenbenk og stuegulv. Men nå, når det viser seg at det faktisk blir avling, er omsorgen for kjøkkenhagen generelt, og tomatene spesielt, helt rørende. Når yr.no varsler kjølige netter bres fleece-dekke mykt over tomatene. Han har lest seg opp, nemlig.

Vi ser helst at det kommer en skikkelig «indian summer» i september som kan bidra til at tomatene rødmer, men skulle ikke det skje, så finnes det vel en råd. Vi høster dem inn til hjemmets lune arne (arne; kjent kryssordbegrep for varmekilde).

And; lo and behold: Her i hagen finnes også en agurk – det er mot alle odds. Kult med slike mirakler, altså . . .

(Den er ikke så stor som det ser ut på bildet . . . )

Timian og rosmarin; dere skal snart sette smak til lam og supper. Hvis ikke høsten er en fantastisk tid, så slutter vi på bandylaget. Det går bra så lenge man har ull innerst!

Hilsen Kristin (Moe Krohn) 

Frilanser, siv.ing, reisende skribent, fotograf, ullentusiast, kjøkenhagedebutant, golfer, skientusiast på kryss og tvers over Grønland, Antarktis, Anapurna rundt, Kilimanjaro og Glåmene