På radioen snakker de om norske grisebønder – ja – jeg er P2-lytter. Jeg har for ordens skyld satt på strykejernet, så jeg kanskje kan bli ferdig med det jeg begynte på i går før Sveits spilte uavgjort med Romania.

På hver side av mac’en er det noen bunker – tenk det, du – og ved siden av der igjen en haug med usb-pinner med materiale som skal bearbeides. Jeg har en ekstra kommode som for lengst skulle fått et nytt hjem, men oppå der ligger kassen for fakturaer, bruksanvisningen til Fjellpulken, en saks og en pysj som trenger nye knapper. Det sier seg selv at kommoden gjør en svært nyttig jobb.

Og nå sier de på P2 at de har sendt griseprogrammet i reprise – at det var hele to år siden opptaket. Jeg håper grisebonden er mer fornøyd nå enn han var da.

Bak mac’en ligger noen kvitteringer som bør inn i en reiseregning til meg selv – ah – hvilken glede var det ikke i går da regnskaps-Fredrik kunne meddele at årsregnskapene var godkjent. Jeg tror jeg tar en kopp te.

Og så må jeg en svipp innom facebook (FB) – der dukker det også stadig opp repriser. En FB-venn fikk sin første laks! Det viser deg å være fem-årsjubileum for den laksen, så jeg antar at den for lengst er spist.

På FB dukker det også opp kloke ord om hvor viktig det er å leve i nuet: For eksempel det legendariske Paulo Coelho-sitatet: ”One day you will wake up and there won’t be any more time to do the things you allways wanted. Do it now!” Det er liten grunn til å betvile at forfatteren har rett. Dette ble lagt ut for fire år siden, men det gjelder fortsatt.

Så derfor gjør jeg nettopp dette. Fordi jeg har lyst. Jeg skriver en blogg om dagens gjøremål på damene.no. Om en liten stund går jeg ut å tar en titt på peonene som overlevde nattens striregn. Så stryker jeg ferdig skjortene. Og så lager jeg reiseregning. Og så begynner jeg å lete etter de beste bildene på USB-pinnene. Og så tar jeg en kopp te til.

Deretter skal jeg forberede fredagsdiktet til damene.no, før jeg gir meg hen til Wales vs. England – et skikkelig britisk fotballderby. Og etter dette er det tid for å pakke en ullgenser: Rosinen i pølsen i dag er To herrer i Verona! The Globe er i byen med sin årlige Shakespeare-oppsetting på Akershus festning, og dit skal jeg med gode venner. Det passer jo perfeekt: Carpe Diem ved Karpedammen!

Hm . . . Når jeg leser gjennom dette, så ser det jammen meg ut som jeg har en plan.

Det tar jeg en kopp te på!