Blomster og poesi

Salig Bjørnson valgte seg april. Jeg for min del holder en knapp på mai – særlig i år.  Nå er håpet like lysegrønt som det store bjerketreet i hagen.

Facebook
Instagram

 

Indigoblå perleblomster blunker skjelmsk bak spadene som gjennom vinteren har fått en anelse mer rustbrun patina. Velsignede varmegrader har gitt gresset litt overtak over moserektangelet vi ynder å kalle plen. Det er fascinerende hvordan naturen gjør sine saker helt på egenhånd.

Det er fortsatt et risikoprosjekt å luke for heftig i bedene. Vi risikerer å nappe opp stauder som ble plantet i fjor – det er ikke så lett å se forskjell på grønne blader og stilker, gress og ugress.

Dessuten har husets herre sagt det med blomster! Under mottoet ”Når ga De Deres kone blomster sist?” har han vært på gartneriet  på Ila Landsfengsel, og kommet hjem med flotte fargerike blomster til potter og kasser.

Det er lett å være enig med Karen Blixen som skrev i et brev til  Knusd W. Jensen: Jeg synes at blomster i seg selv er et av tilværelsens største mirakler, og at det i enhver form er herligt at give sig af med dem . . .

Og vi kan ikke annet enn si oss enig med Finn Scjøll: ”Champagne og blomster! Det er nesten ingenting som gjør livet så bra.”

Kanskje det rett og slett er det vi skal gjøre i dag på en mandag: Sette oss med bena på en stol i solen, med musikk på øret og et glass champagne.

Da velger jeg meg en låt med vår i i tittel og artist med  sommer i navnet:

 

No skin det sol e høgste Svealiå.
No bli det vår, det kjenne e so vel.
De søng så trongt kring alle dalasiå
å synnåvinn han kjem å gjer me sel.

Når sommarn kjem, da bli det fint e fjellå,
da ska e dit å hør kår bekkjinn søng,
å kliv te topps e brattast berjestellå
å vea tort å tåg å tåbærløng.

E kjenne lokt tå gras kring alle haua,
å sola skin, å bjøllåin kling så kløkt.
Å tjønninn legg så blank der e ska laua
me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt.

Å du, å du, kår sårt å sælt e stoinna,
når sola skin frå kvite høgdå ne.
Da væt e vår’n han e kje lenger oinna
at e får levva slik ein somar te.

Da væt e vesst at bekkjinn legg å venta
poinn kalle isa me så sval ein drekk.
– Når hausten kjem å sistkveldskløva henta,
da ska e takk for sommarn så e fekk.

(Hans Hyldbakk)

Med håp en glad mandag og en god uke!

Hilsen Kristin (Moe Krohn)

Frilanser, siv.ing, reisende skribent, fotograf, golfer, skientusiast på kryss og tvers over Grønland, Antarktis, Anapurna rundt, Kilimanjaro og Glåmene