18. desember

Glem nattåpne butikker! Glem julemas og oljeprisen. Det er ingen grunn til bekymring for oss som bor i nissenes hjemland. Du kan være helt trygg når du har åpnet dagens luke.

 

Midtvinternatten er kald. Det slår
gnister fra stjernene over.
Øde ligger en bondegård.
Alle der inne sover.
Månen går i sin krets der bak;
hvit lyser sneen på trær og tak;
hvit ligger eng og åker.
Bare en nisse våker.

Står der så grå ved fjøsets dør,
grå mot den hvite driven,
titter som mange vintre før
opp imot måneskiven,
titter mot skogen, som står omkring
gården her som en mur i ring,
grubler på nisse-måte
over en underlig gåte.

Ryster hodet, og rusker sitt hår,
rusker så toppluen detter:
«Det er en gåte jeg ikke forstår,
én som jeg aldri gjetter!»
Men som han pleier, slår han fort
slike spørrende tanker bort,
går for å ordne en masse.
Nisser har plikter å passe.

Først er det stabbur og redskapsbu:
der må han kjenne på låsen.
Kuene drømmer i månelys nu
sommerdrømmer i båsen.

Brunen har også en drøm i sin stall.
Krybben fylles, og glemt er all
plagen med seletøyet
over det duftende høyet.

Så går han inn til sau og lam,
ser at de sover der inne.

Så er det hønenes tur: En stram
hane står stolt på sin pinne.

Hvordan har Karo det? Varmt og godt.
Våkner og vifter med halen så smått.
Nissen er en den kjenner.
De to er gode venner.

Sist vil han se til husfar og -mor.
Dem er han glad i – for disse
vertsfolk har vist han at de setter stor
pris på sin flittige nisse.
Så må han se litt til barna. På tå
nærmer han seg de søte små.
Å, for et syn! Å se det
er nok hans største glede.

Sønn efter far har han sett den sånn
sove som barn – allerede
gjennom århundrer. Hvorfor mon
kom de til livet her nede?
Slekt fulgte slekt, og forsvant igjen,
blomstret, visnet, og gikk – hvorhen?
Atter og atter var dette
gåten som ingen kan gjette!

Nissen går inn på låven, for der
bor han – høyt oppi høyet.
Der hvor svalen har rede, er
også en nisse-køye.
Redet står tomt, men straks det slår
blomster ut i en spretten vår,
kommer hun nok tilbake,
fulgt av sin flotte make.

Da har hun meget å kvitre om,
bare ikke om dette:
ikke et pip om gåten som
nissen pråver å gjette.
Gjennom en sprekk i en låvevegg
lyser månen på gubbens skjegg.
Nissen grubler der inne
midt inni måneskinnet.

Taus er skogen og all natur;
verden der ute er frossen.
Bare langt bortefra lyder en dur,
høres et brus fra fossen.
Nissen lytter, og halvt i drøm
tror han å høre tidens strøm,
undres hvorhen den vil bære,
undres hvor kilden kan være.

Midtvinternatten er kald. Det slår
gnister fra stjernene over.
Like til morgenen ligger en gård
øde i skogen og sover.
Månen senker sin ring der bak;
hvit lyser sneen på trær og tak;
hvit ligger eng og åker.
Bare en nisse våker.

Victor Rydberg