Sommerboken av Tove Jansson utkom i 1972 – da forfatteren allerede var berømt for fortellingene om og fra Mummidalen.

I Sommerboken finner handlingen sted på en øy i den finske skjærgården. Her bor en gammel farmor på over åtti år sammen med et seks år gammelt barnebarn, Sophia. Også Sophias far, farmorens sønn, er der sammen med dem, men han befinner seg hele tiden i fortellingens ytterkant, det er farmor og Sophia det handler om.

Sammen undres de over den verdenen som møter dem på øya: Hvordan det er å sove i telt, når man hører allting mye tydeligere og teltet er så lite, sånn at man føler seg helt trygg. Hvordan det er å dykke, når man slipper alt og tar sats og kjenner tangklasene langs bena og vannet er klart og man glir og stiger oppover. Eller hvordan det er for meitemarken når den deles i to,  om hodet synes det er deilig å ikke ha noe å dra etter seg, og om halen er så vant til å være hale at den slett ikke bryr seg.

Fra alt som vokser og gror og lever på øya ledes farmorens og Sophias tanker mot det hinsidige; er det maur i himmelen? Ligner himmelen en blomstereng? Hvordan ser engler ut og finnes helvetet? Kanskje er dette spørsmål som bare kan stilles rett av riktig gamle og de riktig unge.

Sommerboken er en lys og alvorlig bok.  Mest av alt er den en kjærlighetsbok; kjærligheten til en øy, kjærligheten til havet, til vinden, til meitemarken, til jorda og livet, til sommeren – og kjærligheten mellom farmor og Sophia.

Bislet Bok har pocketutgaven av boka til en meget hyggelig pris.

HEINESEN FORLAG.