Friluftlivets År har vært arrangert to ganger tidligere, først i 1993 og sist i 2005. Ambisjonene med Friluftslivets År er – nærmest oppkalt etter helseministeren – høye.

På Friluftsårets nettside leser vi at  året skal gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkingen, og være med på å gi friluftsliv økt oppmerksomhet. Året skal gi økt bevissthet om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelse. Året skal videre øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv. Prioriterte målgrupper er barn, unge og barnefamilier. Samtidig er det et mål å nå hele befolkningen. Med andre ord: Staten vil at vi alle skal ut i det fri.

Klima- og miljødepartementet er prosjekteier og Miljødirektoratet prosjektleder for FÅ15. Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon) har det praktiske ansvaret for daglig ledelse, planlegging og gjennomføring av året. Blant annet kickstarter en rekke ordførere over det ganske land med å sove ute i natt.

Friluftslivet har dype røtter i Norge. damene.no ser frem til frydefulle fjellopplevelser i år – det gjør vi i grunnen alltid, uavhengig av hva byråkrater og politikere bak Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv har funnet på.

Men vi liker påminnelsen om å søke litt i literaturen også. Ingen har bedre gjennomgått et helt friluftslivsår enn Henrik Ibsen. Vi tar her med de siste strofer av hans dikt: På Vidderne.

Nu er jeg stålsat, jeg følger det bud,
der byder i højden at vandre!
Mit lavlandsliv har jeg levet ud;
heroppe på vidden er frihed og Gud,
dernede famler de andre.

Les gjerne hele diktet her.

Vi skynder oss også å anbefale «Barske glæder og andre temaer fra et liv under åpen himmel» –  det er en meget undeholdende og underfundig bok, skrevet av filosof og tindebestiger Peter Wessel Zapffe. Her er et lite sitat:

-Du, sa han, jeg var på Tryvannstoppen igår.
-Håner du mig atpå, sa jeg og så på ham som en såret hind.
-Tvert imot, sa Håkon; -for derfra så jeg et fjeld.
-Ikke Dovre vel?
-Vet ikke. Strøk i geografi. Men det lå i nordvest.
Jeg blev mykere. -Kan du – hm- kan du sværge på at det var et fjeld?
-Det var iallfald et sted uten trær.
Dette med «ikke trær» blev avgjørende.
-Vel, sa jeg, loddet er kastet.
-Hvor da?
-I nordvest. Vi starter her utenfor på fortauget lørdag klokken ni, og jeg lover at jeg ikke vil rake mitt hår eller klippe mitt skjegg før jeg står på det sted hvor der ikke er trær.” 

Med eller uten skjegg – helst uten – det er mangt å glede seg til der ute . . .