I følge Wikipedia er kvernknurr eller kvernknarr navn på vesener fra norsk folketro som lever i bekkene ved kvernhus og vannmøller. De har en stor kjeft og i «Kvernsagn» fra Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn står det at «gapet var så digert at underkjeften var ved dørstokken og overkjeften ved dørbjelken». Denne kjeften kan de bite fast i møllehjulet med slik kraft at hjulet og melkverna stanser. De kan også holde fast i kvernkallen for å hindre kverna i å dreie i tillegg til å skrike og bråke for å skremme vekk de som arbeider med kverna.

I et sagn fra Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn varmet en møller opp en gryte med tjære og bek. Da han konfronterte vesenet, kastet han gryta i kjeften på kvernknurren, og da forsvant den for aldri å komme tilbake.

Men så litt om Eigidus: Han ble anropt av angerfulle skriftende og ammende mødre. Da vet vi det!

Aktiv i Oslo anbefaler å markere Eidismesse med å besøke en foss, og sjekke vannstanden og å lese norske folkeeventyr og sagn. Vi anbefaler gjerne fossen ved Hønse-Lovisas hus.