Et mysterium – Hurra for’n Kjell

I dag lar vi korona være og sender en varm tanke til tegneren og forfatteren som på denne dag – 19. mars 2020 – ville ha fylt 100 år! Her slipper vi til Solan Gunders og den engstelige Ludvig. Bursdagsfesten på Aurkustsenteret er foreløpig utsatt – virus, så klart.

Vi skulle gjerne reist til Alvdal og Aukrustsenteret i dag. Men ikke har vi lov til å reise ut av kommunen, dessuten er senteret stengt. Derfor formidler vi en av Kjell Aukrusts nydelige fortellinger;

Et mysterium.

I første Mosebok kom Ludvig over noe av interesse. Langsomt og i dyp ettertanke mumler han halvhøyt fra 42. kapittel, 28. vers: Og så sa han til sine brødre: Mine penger er kommet igjen, og se de ligger her i min sekk.

Sagbruksarbeider Solan Gundersen har gått over til Dagens Næringsliv – han kikker opp fra finansspaltene.
Passer godt for deg det, Ludvig, som har ryggsekk. Forresten er det mye en sagbruksarbeider kunne prate med Vår Herre om på tomannshånd.
Solan Gundersen skulle sannelig ta seg en tur oppover og slå av en prat – både om det ene og det andre…
Ludvig lukker sin Bibel igjen. Men kunne herr Gundersen greie å finne veien dit opp alene, før han selv hadde faret hen?

Solan Gundersen behøvde ikke å vente på sjelens vandring, Ludvig! Han hadde nesten vært der før han – da han som lederfugl fløy høyt over snøen på Kilimanjaro. Hadde´n flaksa rett opp da, hadde´n vært der!

Ludvig var lettere oppspilt:
Nu, når herr Gundersen står foran en slik omfattende reise og tar turen dit opp, og om det passer seg slik, kunne han da legge frem for Vår Herre småfuglenes problemer vinterstid – når sneen dekker alt og der ingen føde var at finne?

Dette skulle Solan Gundersen fremlegge.
Det var ingenting i veien for det. Solsikkefrø skulle det nok bli en råd med.

Så la Gundersen på dør.
Ludvig ønsker god tur, og vinket samboeren vel av gårde.

Ved midnattstider kom Gundersen tilbake. Han var ustø på beina på grunn av tynn luft og mangel på oksygen. Ludvig var spent.

Joda, Solan hadde funnet veien oppover han – bomma litt på rundkjøringa oppi Melkeveien, men stort sett gikk det greit. St. Peter som lukket opp var en gemenslig kar. Han hadde noe trøbbel med menisken fortalt´n.

Ludvig nikket: – Det var jo forståelig. I den alderen kan man vel heller ikke vente noget annet.

Men fikk herr Gundersen foretrede for Vår herre? Bevares, men våre samtaler må vel kalles konfidensielle.

Men nevnte Vår Herre noe om småfuglene våre og matforsyningene vinterstid, hvor alt står om livet?

Jo, han var svært opptatt av dette. Det skulle nok ordne seg til det beste, ettersom Gundersen forstod.

Ludvig ville vite mer: Nevnte han noe spesielt ellers?

Minnes ikke Gundersen helt feil, var Vår Herre spesielt rystet over prisene på Vinmonopolet og forholdene til svenskene – de var jo også skapt i Guds bilde….

Da posten kom neste dag, ble Ludvig sittende og måpe: Hvordan kunne Herr Gundersen ha vært i himmelen på frigjøringsdagen 8. mai – når han samme dag fikk regning fra Theatercafeen?


Kjell Aukrust fra boken En liten og en små  (Cappelen Damm 1995)

På omslaget: En liten og en små er et knippe små fortellinger; Solan og Ludvig i dypsindige samtaler om livets tildragelser, naturlyriske skildringer og elleville historier fra Aukrusts eget liv.
Humor og poesi vandrer sammen i hans univers. Et univers som i tegninger og ord, i skarpe iakttagelser og stemningsvare skildringer speiler mennesket i lek og i dypeste alvor. Hans underfundige tanker og løsslupne fantasi maner både til latter og ettertanke.

What do you want to do ?

New mail

What do you want to do ?

New mail

What do you want to do ?

New mail