Påskeegg

Egg forbindes med Påske, og dekorering av påskeegg er en populær påskeaktivitet. Men egget er også et urgammelt symbol på fruktbarhet og oppstandelse.

I det kalde norske klimaet passet egg og Påske svært godt sammen. Den lange og kalde vinteren med lite mat for både mennesker og dyr ble avsluttet med førti dagers faste. Etterpå kom Påsken som markerte overgangen til våren og lysere tider. Samtidig begynte hønene å verpe, og man kunne spise egg igjen. Egg som ble spist i Påsken hadde stor symbolverdi. Verre var det for de hønene som ikke klarte å legge egg til Påske. I følge gammel tradisjon skulle man hogge hodet av dem.

Hønsehold, og dermed også egg, er ikke en spesielt gammel tradisjon i Norge. I byene var det vanlig å ha høner allerede før 1800, mens hønseholdet i landdistriktene spredte seg i løpet av 1800-tallet. Etnologen Lily Weisser-Aall forteller at skikken med påskeegg ble vanlig i byene og i embedsmiljøene i løpet av 1800-tallet. I følge Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger hadde man påskeegg i Trondheim allerede i 1770. Skikken med egg til Påske spredte seg til landet etter hvert som hønseholdet tok seg opp på 1800-tallet, noen steder ble ikke skikken vanlig før 1900. Men kildematerialet er lite, så det er vanskelig å trekke en sikker konklusjon.

Det er mange forskjellige skikker knyttet til påskeegget. En kjærkommen skikk er å spise påskeegg første påskedag. I Norge markerte dette at våren var på vei og at hønene endelig hadde begynt å verpe igjen, men det hadde også en dypere mening. Egget er symbolet på skapelseskraften og det livet som vender tilbake. Påskeegg ble også gitt som gaver. Denne skikken kom trolig til Norge fra England eller Tyskland. Der var det vanlig å sende dekorerte påskeegg som gaver. Noen puttet endatil små gaver inni egget. Da måtte man dele egget, og lime det sammen igjen. Skjøten ble gjerne skjult med en tynn papirstrimmel. Hvis en jente ga et påskeegg til en gutt kunne det bety noe helt spesielt. Noen steder gjemte jenten et egg mellom brystene når hun gikk til kirke. Dette egget ville hun gi til sin utkårede. Etter gudstjenesten kunne hun stikke seg bort sammen med ham, og han fikk selv plukke frem egget. Verre var det hvis han prøvde å ta egget med makt eller enda verre - at feil gutt prøvde å få tak i egget. Da kunne det ende med hyl og skrik og knust egg. Uansett hva eggene skulle brukes til, var det vanlig å farge dem. Gule egg får man ved å koke dem sammen med høy eller løk, lyng gjør også eggene brunere. Nå kan man koke eggene i spinat eller rødbeter for å få farge. Mest effektfullt er løkskall.

Utenfor Norge er egget kjent svært langt tilbake. I flere tusen år gamle myter er egget symbol for skapelsen og gjenoppstandelsen. Romerne sa "Omne vivum ex ove", alt levende kommer fra egget. I den katolske kirken ble egget velsignet av presten. Menigheten som spiste eggene, ble sikret god helse. Skikken med innvielse av eggene forsvant ved overgangen til protestantismen.

Kilde: Norsk Folkemuseum