Livets mønster

Ukens gjest Kristin Blaker: Min venninne strikker. Nå for tiden strikker hun en nydelig skigenser, du vet en sånn med masse repeterende mønster i flotte farger.

Facebook
Instagram

Mens jeg så på at genseren tok form, kunne jeg ikke la være å tenke på at dette er slik hjernen vår fungerer også. Ja, ikke at den strikker altså, men hvordan vi tenker.

Akkurat som med min venninne, så krever det en bevissthet i starten når hun skal strikke et nytt mønster. Men så snart hun har repetert det noen ganger, kan hun se på TV eller skravle med meg uten å konsentrere seg om mønsteret. Det ”sitter” i fingrene helt automatisk. Denne muligheten hjernen benytter seg av for å automatisere tankevirksomheten går igjen i mye av det vi gjør i hverdagen. Vi gjør det selvfølgelig når vi går, løper, sykler, går i trapp og når vi spiser. Alt det en ettåring strever med har vi voksne automatisert fordi vi har gjort det gang på gang til vi ikke trenger å konsentrere oss om det lenger. Smart av hjernen, ikke sant? Alt går litt lettere og fortere på den måten, akkurat som min venninnes strikking.

Det som ikke er så smart er at hjernen ikke skiller mellom automatisering som er nyttig for oss og det som er unyttig. Som coach og kursholder på Lightning Process-kurset møter jeg veldig ofte mennesker som har automatisert både nyttige og unyttige tankemønstre. Noen grubler eller bekymrer seg altfor mye, andre overanalyserer alt, og atter andre engster seg for mer enn det som er fornuftig, med dårlig helse på en eller annen måte som resultat. Mange kaller det for tankespinn, der det virker som om tankene bare spinner av gårde av seg selv, sånn som strikkepinnene til min venninne. Men egentlig er det bare tanker vi har tenkt så mange ganger at hjernen like gjerne har automatisert dem for å gjøre det litt lettere.

Er det mulig å bryte slike tankemønstre igjen? Tja… er det mulig for min venninne å stoppe å strikke dette mønsteret og begynne å strikke et annet? Det er nemlig det samme som skjer i hjernen i begge tilfellene. Det er selvfølgelig uvant og kan kjennes litt rart i starten, men når vi har endret tankene (eller strikkemønsteret) noen ganger, dannes et nytt mønster. Det kalles nevroplastisitet – hjernens evne til å utvikle seg og lære nye ting. Da kan fantastiske ting skje. Kroppen får gode arbeidsforhold når tankemønstrene våre er nyttige for oss. Og min venninne får genser etter genser med forskjellige flotte mønstre. Jeg sier som lege og hjerneforsker Kaja Nordengen; – Hjernen er stjernen!

Gjesteskribent: Coach og mentaltrener Kristin Blaker