Å bli trygg i seg selv

Hvordan blir man trygg, og hva betyr det? For å være trygg må vi kunne hvile i oss selv, for å kunne hvile i seg selv må vi ha vennlighet for oss selv.

Så det starter med vennlighet, med egenkjærlighet. Det må starte der, for uten vennlighet ingen ekte trygghet.

Vi er alle forskjellige, hjernene våre er forskjellige fordi vi har ulik oppvekst og ulike erfaringer. Filmen som spilles i hjernen vår er subjektiv. De sårene vi har er subjektive. Familieterapeut Jesper Juul sier: ”Det farligste stedet man kan vokse opp er i en familie.” Vi har kanskje ikke blitt sett som den vi er, vi har fått reaksjoner fordi vi har vært for mye eller for lite, for høyrøstete eller for lavmælte, for sinte eller for glade. Å bli møtt på denne måten skaper utrygghet, usikkerhet og beskyttelsesmekanismer. Noen av oss vil føle trygghet i en situasjon hvor en annen føler utrygghet. Men de aller fleste vil på noen områder av livet oppleve utrygghet.

Så det starter med vennlighet, med egenkjærlighet. Egenkjærlighet betyr å være omsorgsfull mot seg selv. Det betyr å være sin egen beste venn, sin egen kjærlige mor eller far. Det betyr å omfavne utilstrekkeligheter, negative tanker og følelser. Når vi opplever negative tanker og følelser er det fordi noe sårt i oss har blitt trigget, en tanke, en kommentar eller en hendelse utløser sammenstøtet. Reaksjonen er beskyttelse i form av følelser som avmakt, irritasjon, sjalusi, misunnelse, tristhet eller sinne. Når dette skjer må vi være den, som uansett hvor håpløse vi føler oss, står sammen med oss selv, uten å fordømme eller motsette oss de følelsene som har dukket opp. Vi må behandler oss selv slik vi ville behandlet et skadet dyr eller et lite, uendelig trist barn.

Mange anbefaler positiv tenkning og det kan være nyttig i noen situasjoner, men ikke for å flykte fra følelser vi opplever som negative, det er nemlig det samme som å flykte fra seg selv, forlate seg selv, ingenting har blitt reparert på den måten. Vi må stå sammen med oss selv i vennlig omfavnelse.

Når vi omfavner det vi føler i øyeblikket, står vi opp for oss selv. Kroppen, hjernebølgene og pusten roer seg automatisk fordi denne omfavnelsen utløser kroppens avspenningsrespons. Vennlighet utløser avspenningsresponsen. Vennlighet berører den delen av vårt ubevisste nervesystem som utvikler dyp og ekte trygghetsfølelse. Man kan se på et menneske om denne delen av nervesystemet er velfungerende, de er empatiske og sosiale, de utstråler trygghet og ro. Når vi er vennlige mot oss selv, er vi autentiske. Vi har tatt oss selv på alvor, vi tåler hele oss. For hver gang vi gjør det øker egentryggheten.

Det som normalt skjer når vi opplever negative tanker og følelser er at vi motsetter oss dem, vi vil ikke ha dem, vi forsøker å bli kvitt dem. Resultatet er at de vokser seg større og vi slipper ikke unna. Når vi aviser følelser trigger vi den delen av nervesystemet som utløser kroppens stressrespons. Stress gjør oss utrygge.

De fleste ønsker bare å stå sammen med seg selv når de er glade, når de er rause og når de opplever å mestre livet. Det må endres til å stå vennlig sammen uansett og aller mest når vi erfarer negative følelser eller tanker. Vi må slutte å løpe fra tornadoen. Vi må snu oss rundt og gå rett inn i den, vennlig og med uendelig mye omsorg for de følelsene som har dukket opp. Følelser er vårt indre kompass, en gave hvis vi tar dem på alvor, og den eneste måten å virkelig bli kjent med seg selv.

Marianne Magelssen er utdannet sykepleier, men jobber nå som forfatter, foredragsholder og coach. I 2017 kom boken  ”Kjære gud, kommer du snart? Det er så rotete her” der innleggets tematikk er hentet fra.

Hun har også skrevet boken ”Pust for livet” om stressmestring, adferdsendring og tilstedeværelse som utkom i 2008.