Mitt indre arbeid har i lang tid ført til glede og en langt bedre forståelse av hvem jeg er. En følelse av harmoni og helhet har løftet meg opp, slik at kjærligheten til meg selv har blitt styrket. Det har vært som å vandre i et vakkert landskap. Dog har det til tider vært krevende å være en vandrer, men solen har varmet meg ofte.

I sommer opplevde seg noe som var negativt for meg. Da kom det flere mørke skyer på himmelen. Selv om jeg brukte lærdom fra det erfaringsbaserte Livets Universitet og trente Mindfulness, var skyene der fortsatt. Jeg følte behov for å lese og tenke gjennom min tidligere tekst på damene.no «Livet på to spor». Min opplevelse var at jeg bare vandret på det vonde sporet. Sporvekselen mellom det vonde og det gode sporet hadde hengt seg opp.

Vandringen på det vonde sporet førte til at jeg mistet mye av oppmerksomheten på gode hendelser, tanker og følelser jeg hadde vært så glad for tidligere. Mange tanker og mye grubling over hva som var årsaken til at signalanlegget hadde fått en alvorlig feil, gjorde meg sliten og trett. Jeg opplevde at mine følelser ble kaotiske. Det var som følelsene var kommet i en tørketrommel som gikk rundt og rundt og det var umulig å stoppe den. Den indre gode vennen min hørte jeg ikke noe fra og selvfølelsen begynte å dale.

Plutselig en kveld dukket tanken opp på noe jeg hadde lært på Livets Universitet. Lærdommen var at hvis jeg reagerer uvant sterkt på en hendelse, og kanskje til og med føler skam over mine sterke følelser, skal jeg spørre meg selv: «Hva minner denne hendelsen meg om?» De sterke følelsene kan være irrasjonelle følelser som kan ha sammenheng med en rasjonell følelse jeg har hatt tidligere, kanskje som barn. Jeg begynte å søke etter den rasjonelle følelsen og hva som var årsaken.

Studiene på Livets Universitet har lært meg at det er viktig å være en kjærlig og empatisk mor overfor mitt indre barn når jeg som voksen har vonde følelser som skyldes barndommens sår. Min indre jente, på 7 år, fikk for første gang lov til å kjenne på fortvilelsen av frykten og sorgen for å miste en viktig person. Hennes gråt over tapet og sorgen kunne komme frem i lyset. Jenta ble tatt imot på en god måte av meg, den voksne kvinnen. Det var som jentas skjulte betente sår ble vist frem, ble sårbehandlet og ble som et arr. Arret kan jeg som godt voksen kvinnen leve med da det har blitt en viktig erfaring å ha med i bagasjen på livets vandring.

Kontakten med den vonde følelsen fra barndommen førte til at de mørke skyene sakte forsvant. Jeg kan igjen veksle mellom å vandre på det gode og det vonde sporet fordi signalanlegget er i gang og sporvekselen fungerer igjen. Sommerens smerte har blitt som en ny eksamen på Livets Universitet. En test på om jeg kunne bruke erfaringer i livet på en god og kjærlig måte overfor meg selv.
Dog er sommerens hendelse ikke den siste gangen jeg mister kontakten med det gode sporet og min gode indre venn på min livsvandring. Det er kanskje slik livet mitt er – skal være?

 

Inger Wesche er jurist og har i tillegg utdannelse i sjelesorg. Hun startet og drev Det Gule Huset i Oslo (1993 – 99) – et støtte- og hjelpetilbud for mennesker i vanskelige livssituasjoner. I årene etterpå fortsatte hun sin rådgivningsaktivitet i langt mindre skala.
Hun har skrevet boken Ut av psykopatens grep. Hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker, sammen med journalist Aud Dalsegg. (Aschehoug 2008) Boken ble i 2010 trykket opp igjen som billigbokutgave, og tittel endret til Psykopatens grep.