Jeg har mange ganger i livet mitt opplevd at andre mennesker prøver eller gjør alt det de kan for å ødelegge noe som er godt for meg, gode nære relasjoner eller andre viktige ting. Det har ført til usikkerhet om hva som skjer, etter hvert har jeg blitt redd, sint, oppkavet, stresset og ikke minst forvirret.  Følelsen av gleden ved det gode har blitt borte og etter hvert har jeg blitt usikker på hva jeg selv har bidratt med.  Min oppmerksomhet har ofte blitt rettet mot den andre/de andre og jeg har kjent på energitap og følt meg sliten. Jeg må innrømme at jeg i fortvilelsen har dvelt ved tanker om hvordan jeg skal ta igjen, hevne meg.

Avmaktsfølelsen gjør meg fortvilet da jeg har innsett at situasjonen er så vanskelig å få en løsning på at mine handlinger kan gjøre livet enda vanskeligere.  En følelse av avmakt er en følelse som gjør meg deprimert, jeg mister gleden og livskraften. Jeg faller ned i det dype sorte hullet og ser situasjonen som et bilde av en bråtebrann som ikke kan slukkes og som kan utvikle seg til en stor brann.

De siste årene har jeg tatt grep for å endre mitt mønster og velge en annen måte å møte slike situasjoner på.  Min nye metode er basert på lærdom jeg har fått på Livets Universitet. Mindfulness trening har hjulpet meg til å være mer oppmerksom på forskjellige tanker og følelser.

Første skritt i den nye metoden er at jeg innser at jeg ikke kan gjerde inn andres onde – vonde handlinger. Men jeg kan gjerde inn meg selv med det gode ved å fylle meg med kjærlighet på forskjellige måter.

Hver gang de gamle følelsene kommer opp i meg, gjør jeg noe godt for meg selv. Det kan for eksempel være; å gjøre noe godt med kroppen min som for eksempel å smøre meg med bodylotion, ta noen viktige pusteøvelser, ta på meg pene klær, gjøre praktiske ting inne i huset mitt eller stelle med blomster, klippe gress i hagen osv.  Ved å gjøre det pent og vakkert rundt meg, endres gradvis følelsene mine. Å høre på vakker musikk, gå på konsert i et vakkert lokale, se på en vakker ballett i operaen, lese gode tekster, forsterker den gode følelsen.  Oppmerksomheten blir mer og mer rettet mot det gode. Det negative vet jeg er til stede.  Det er som en mørk sky på en blå himmel. Men ved å akseptere at skyen er der, merker jeg at skyen etter en tid forsvinner i min bevissthet.  Jeg bruker ikke energi på å være så opptatt av det onde – vonde lenger.

Denne metoden har jeg de siste årene brukt når jeg hører, leser om destruktive handlinger – fare for terror i Norge eller i andre land nær oss eller rundt i verden. Hver gang jeg kjenner på følelsen av frykt og bekymring for fremtiden, gjør jeg de samme gode handlingene overfor meg selv og/eller gjør noe godt for andre. Å ha blikket på naturens skjønnhet som viser seg på forskjellige måter, forsterker alltid det gode.  Alt minner meg på det gode – kjærligheten i og rundt meg.

Det er nyttig for meg å ta frem ord – setninger som noen har sagt eller jeg har lest. Å få høre at det finnes en Verdensvev i verden som alle dem som gjør det gode har tråd – tråder i, er et bilde jeg liker godt. Å tenke på at jeg er en tråd i en Verdensvev, gir meg glede og styrke. Jeg har klart å gjerde inn meg selv med det gode.

Dog har jeg erfart at jeg må være årvåken da jeg vet at det er små hull i gjerdet flere steder og til tider store hull.  Det er viktig at jeg på min livsvandring prøver å tette hullene så godt jeg kan.

Inger Wesche er jurist og har i tillegg utdannelse i sjelesorg. Hun startet og drev Det Gule Huset i Oslo (1993 – 99) – et støtte- og hjelpetilbud for mennesker i vanskelige livssituasjoner. I årene  etterpå fortsatte hun sin rådgivningsaktivitet i langt mindre skala.
Hun har skrevet boken Ut av psykopatens grep. Hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker, sammen med journalist Aud Dalsegg. (Aschehoug 2008) Boken ble i 2010 trykket opp igjen som billigbokutgave, og tittel endret til Psykopatens grep.