Ta roret i egen hånd - Siri J. Laurendz
Fredag: Livet er som et seilas. Man tror at medvindseilas er enkelt, men som seiler vet man at det er krevende. Slik er det også i livet. Det skal en god rygg til å bære gode tider sa min far. Det er viktig med en god forankring. Hva kan vi greie? Det utroligste hvis vi vil og greier å motivere oss. Steg for steg, ett trinn av gangen. Etter et års trening med start av løping 3 min. av gangen, løp jeg New York Maraton i november 2009. Jeg er 61 år, en helt vanlig jente. Hva jeg tror er hemmeligheten? Jeg fikk trygghet som barn. Det kan du gi til de rundt deg, det er aldri for sent. Ha en god dag.
Torsdag: Jeg har snart hatt 400 damer på seilkurs. Noen har aldri vært i en seilbåt. Andre har seilt med far eller mann/venn i 20 år. Felles: de tror de ikke kan, tørr ikke, vet ikke, men de har lyst til å lære. Det er egentlig veldig lett å lære å seile. Jeg gjør det enkelt og det virker. Det er faktisk noe av det jeg har gjort som jeg har sett best resultater av. Jenter lærer å seile, de tørr, de greier. Hver og en av dem har tatt båten, en 33 fot seilbåt, ut og inn fra brygga. Alle har klart det! Hva gjør jeg? Jeg står ved siden av og sier at dette går bra, bare gjør som jeg sier, klapp på skulderen, du er flink, du greier det! Hva gjør jeg? Gir trygghet!
Onsdag: Jeg var skipper på en Katamaran i 2006 som første jenteskipper over Atlanteren i regattaen ARC. Vi var 7 jenter fra 35 til 58. Vanlige kvinner som tok utfordringen. Bare to av oss hadde seilt en vinternatt før. Vi hadde en fanatstisk opplevelse, vi brukte 18 dager, 14 av dem med kuling. Det blir store bølger langt der ute på havet, 12 timer hver dag og 12 timer svarte natta med en fantastisk stjernehimmel. Vi greide det! Og hvilken følelse og klappe til kai i Karibia og fortøye båten. Spør du meg; som en fødsel. Hva kunne jeg gi som skipper; trygghet.
Tirsdag: Storm i Nordsjøen på en seilas hjem fra Shetland var min start på virkelig å tørre. Jeg ropte til mannen min mellom stormkastene at hvis vi overlever skal jeg være skipper på en jentebåt i Færdern. Slik gikk det. Det er ca 20 år siden og det var ikke mange jenteskippere den gangen. Det var starten min på virkelig å tørre "å ta roret i egen hånd". Jeg var så heldig å være utstyrt med trygghet. Det fikk jeg som barn. Det mener jeg er det viktigste du kan ha og gi.
Siri J. Laurendz seilte som første kvinnelige skipper med jentelag i ARC, en regatta med deltakere fra mange nasjoner over Atlanteren. Hun er kystskipper og driver i dag seilskole for jenter i alle aldere. Hun drev et tannteknisk laboratorium i 25 år og var klar for nye utfordringer. Hennes livsfilosofi handler om å tørre. Hun inspirerer kvinner til å ta steget og tørre å ta roret i egen hånd. Det gjelder også ellers i livet. www.westmar.no og om seilasen over Atlanteren www.queenofhearts.no
|
 |
|
|
|
