
Dagene mine - Inger Grefstad
Fredag: I dag er jeg god mot meg. Jeg kjenner det de første sekundene det tar for å våkne . Med myke katte bevegelser strekker jeg en god sterk frisk kropp og sukker fornøyd. Underlig! For ingen forandring har egentlig skjedd fra i går , annet enn lang, dyp søvn . Der jeg har arkivert og tolket alt som berører meg. En klok mann sa vi har annen hver dager . Da er denne min!
Torsdag: Sperren er der i dag , den mental, kalde ufravikelige . Klarer jeg virkelig dette ,er det verdt det, jeg blir bare skuffet . Jeg er alltid så ... En slik kvern må stoppes. Jeg krysser av på listen at følgende vil jeg bruke mer tid på , lære mer av, lytte bedre til, få starte på nytt… Jeg tar en telefon til noen jeg vet blir glad, og så går jeg å legger meg med en bunke blader. Og selvfølgelig smører jeg inn fuktmaske i ansiktet . Så starter jeg neste dag med blanke ark i alle fall.
Onsdag: Livet er ikke bare en oppdagelsesprosess, men et skaperverk også . Vi ødelegger for å bygge opp igjen, bare enda sterkere . Vi kaller det vår tabbekvote, og sukker over hvor dumme vi er. Vi kjenner oss små og ser nølende på resultatet. Det står stødig, det går bra. Når det bøyde hodet kneiser vakkert, vet sjelen plutselig så mye som er usagt. Det er da du skjønner at noe har skjedd med deg. At arrenene i sjelen din har gitt deg evnen til å skille klinten fra hveten. Ballansekunsten vi alle ønsker å utøve med stil. Der kommer toget jeg skal sove på. 18.02.09
Tirsdag: 80% av det vi går rundt å bekymrer oss for skjer ikke . Dette er vitenskapelig bevist, men jeg funderer på ordet bekymring og hva det utløser av små og store skred inni oss. Vi kvinner har gullmedalje i dårlig samvittighet, og fyller potten vår opp med udugelighetens tanker. Full tank please!
Speilbildet, den motsatte siden, den herlige bekymringsløse, kreative, strålende med myke hofte bevegelser må vi oppsøke bevisst. Jeg svinger inn til Silje,s time for afrikansk dans . Der vi ruller med stive hofter og brøler ut uvante lyder …I,m bad , hviskes det bak meg i rekka . Kroppen er i balanse nå, men jeg gir den noen kjærlige, myke rullende bevegelser på veien hjem i bilen også . 17.02.09
Mandag: Jeg har trukket ordet BAL ANSE. .. det er det jeg skal lære noe om denne gangen .
Ytterpunktene er frykt og kjærlighet . Alt vi gjør skjer mellom disse to . Er du synlig eller usynlig ? Hva skjer når du har turt å si ordene JEG ELSKER DEG … ? Vi frykter at kjærligheten ikke gjengjeldes, og vi frykter for å miste. Disse dype tankene graver seg rundt, mens jeg bremser ned for en fotgjenger med refleksvest på. Redd for å ikke bli sett ? Hva er vår livsrefleks da ? Jo, stemmen inni oss . Bær den tydelig og stolt .Det er den stemmen som avgjør for deg om du lever mest i kjærlighet eller frykt . 16.02.09
Inger Grefstad, Lederskapskonsulent, Next Level
|
|
|








