BOKSTAVELIG TALT - tanker fra en kalligraf - Tone Brunelle
Fredag: Alt går i bølger, interessen for det maskinlagde og det håndlagde - det moderne og det tradisjonelle. Det blir som trender som avløser hverandre. Først vil alle bli web-designere - så blir alle kunstnere (eller rett og slett kalligrafer). Kalligrafien er ikke død - den bare duver sakte med strømmen - en blanding av moderne impulser, og folk som meg, som tviholder på gamle tradisjoner gjør at det er rom for folk som skaper seg en nisje. Det er fremdeles arbeid for meg, det ser jeg ved at jeg får forespørsler gjennom nettsiden min, og alle de entusiastiske kursdeltakerne jeg har på kursene mine. Det er utrolig flott å se at kalligrafien lever videre. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt til å spre glede og inspirasjon rundt kalligrafi og bokstaver, og har øynene åpne for å kunne forene det moderne og det tradisjonelle. Det er nå en gang år 2010.
Torsdag: Er det et mål i seg selv at kalligrafi skal se "perfekt" ut? På ingen måte. Det er skjebnens ironi som av og til slår til når jeg er ferdig med et kalligrafiarbeid, og kommentaren er: "Så fint det ble. Det ser ut som det er trykt, jo!". Det er ment å være et kompliment, og det er også det, men målet for meg er ikke at det skal se trykt ut. Jeg streber jo for så vidt mot å lage perfekte bokstaver, men det perfekte for meg er også at arbeidet ser harmonisk ut og at bokstavene føyer seg til hverandre slik at arbeidet i sin helhet blir godt å se på.
Onsdag: Hvorfor bli kalligraf? Det er mange som liker skrift og har kalligrafi som en hobby. Jeg var tidlig opptatt av gamle reklameskilt, slike man kunne se malt på enden av husveggene i Oslo, og da særlig skriften. Men det var en tilfeldighet at jeg valgte å utdanne meg til kalligraf. Da jeg gikk på videregående måtte lære meg alt for hånd. Jeg gikk på tegning grunnkurs og videre på dekoratørlinje, og vi skar foliebokstaver som skulle klistres på vinduene , skrev plakater - alt dette fordi skolen ikke fikk data- og skjæremaskiner til elevbruk før året etter at jeg gikk ut. Ved å bli tvunget til å tegne og skrive alt for hånd, lærte jeg å se på bokstavformene på en helt annen måte. Jeg fikk bevegelsene inn i hånden og trente opp øynene til å se etter de gode formene. Det har også gitt meg en bedre selvfølelse når jeg klarer å skape vakre bokstaver selv. Bokstavene blir ikke helt perfekte kanskje, men jeg har blitt stødig på hånden ved å måtte gjøre arbeidet uten moderne hjelpemidler.
Tirsdag: Hvor ser vi kalligrafi i dag? Kalligrafi brukes på enkelte logoer, på bokomslag, filmplakater og CD-cover. Det designes fonter til spesielle produkter eller reklamemateriell som trenger et skriftuttrykk man ikke finner blant fontene som vi har i Word. Enkelte ønsker bryllupsinvitasjoner, menyer og bordkort som er litt mer forseggjorte. Noen ønsker yndlingsdiktet sitt skrevet i kalligrafi, rammer det inn og henger opp på veggen. Det lages diplomer og monogrammer. Det er mange anvendelsesområder, og det at dataen har kommet inn i hverdagen vår, gir bare ennå flere bruksområder og muligheter for å kombinere kalligrafi med bilder og annen tekst enn før.
Mandag: Kalligrafien, eller håndskriften for den saks skyld, er ikke på noen som helst måte på vei ut, selv om dataen har kommet inn i vår hverdag. Vi skriver mer enn før for alt går så fryktelig mye fortere enn det har gjort tidligere. Kalligrafi tar derimot lang tid å utføre, og lang tid å lære seg, i hvert fall om man skal nå til et profesjonelt nivå. Kalligrafi gjøres jo for hånd og det tar mye øvelse og tålmodighet for å få bevegelsene inn i hånden. Ordet kalligrafi kommer fra det greske "kali" som betyr god og "grafia" som betyr skrift. Kalligrafi utføres som oftest med skriveredskaper som bredpenn eller pensel, og bokstavene blir nærmest tegnet og ikke skrevet. I Østen f.eks. i Kina og Japan er kalligrafi en del av hverdagen. Alle må lære seg å skrive skrifttegnene med pensel når de begynner på skolen. Penselens strøk lager lekne og dekorative skrifttegn. Selv en kvittering fra en kinesisk restaurant ville sett vakker ut i glass og ramme, eller hva?
