Sommertemperaturer er en saga blott, og for noen uker siden var det definitivt tid for ullgensere igjen. Men hva oppdaget jeg? En gerilja, sannsynligvis bestående av den infame Majorstu-billen hadde hatt strategisamling i mine hyller. Og der hadde de forsynt seg, gitt! Både grønt og cerise, hvitt og sort, marineblått, kamel og kamuflasje. Men heldigvis ikke gul og rosa.

Den første pelsbillen i Norge ble funnet på Majorstua i Oslo i 1983, derav kallenavnet. Billene kan komme flygende inn gjennom vinduet en varm sommerdag, og slik sprer de seg raskt fra leilighet til leilighet. På slutten av 1990-tallet fantes de over hele Oslo. De tre-fire millimeter store billene formerer seg raskt. En hun legger over 30 egg, som under optimale forhold klekker etter ti dager. Og sporene de etterlater seg er hullete gensere.

Det var bare å finne frem stoppesoppen, nål og tråd og reparere etter beste evne. Dessuten søke hjelp hos kyndige fagfolk. Jentene i Colorwool.no vet råd. Det eneste som beskytter ullplagg mot møll, biller og annet fanteri er lavendel.

Det morsomste er sannsynligvis å reise til Frankrike for å skaffe lavendel. Et enklere alternativ er å søke på nettet. Og hva fant jeg der? Skadedyrbutikken.no med det fantastiske slagordet «bare et museklikk unna». Hva de ikke vet og kan om skadedyr er neppe verdt og vite.

Så da vare det bare å legge lavendelposer og sedertre i handlekurven, trekke kortet, trykke på send og vente i to dager på at pakken skulle komme frem.

Nå ligger ullgenserne pent brettet i skapet med lavendelposer som «mellomleggspapir». To var dessverre beyond salvation, men akk . . . Vinteren får bare komme!