Sopptember og sånn

Facebook bugner av gylne soppbilder. Kantarell meg her og traktkantarell meg der. Jeg skulle så gjerne ha plukket sopp, jeg også! I stedet lurer jeg på hva i alle verden jeg skal blogge om nå. Et dypdykk i arkivet gjorde susen.

 

Det finnes en diagnose for sånne som meg. Hvis du ikke vet hva prokrastinering er, så kan du trykke på denne lenken. Sannheten er selvfølgelig at jeg har vært veldig travel, blant annet med å sjekke mail og Facebook og i den senere tid også Instagram. Jeg vil nødig gå glipp av nyhetsoppdateringer. Slik holder på , som jeg gjorde da , i mars 2009:

«I dag skulle jeg ha morgenbadet. Men jeg orket ikke stå opp. Etter en superhelg i London med mor og søster (og datter) landet jeg i sengen halvannen time etter midnatt. Og fem timers søvn er for lite. Se det – der hadde jeg forklaringen på plass også, gitt! Forklaring eller unnskyldning? Hm . . .Det er enkelte dager som blir preget av ”skulle ha gjort”-syndromet. Jeg skulle ha besøkt, jeg skulle ha skrevet, jeg skulle ha ryddet . . . og enda verre blir det når ”skulle ha gjort” går over til ”burde ha gjort”. Da kryper det en følelse av ubehag inn i hode og kropp som i verste fall går over til at man prokrastinerer (prokrastinere: utsette, skyve en oppgave foran seg med alle midler).

I følge Dr Online (i 2009) er det 20 % av befolkningen som betegner seg som kroniske ”utsettere”. Det blir en livsstil, og kan sågar bli en ganske destruktiv sådan. At alt konsekvent gjøres for sent: betaling av regninger, innlevering av oppgaver, kjøp av julepresenter etc kan medføre mer enn bare straffegebyr og litt ubehag.

Ifølge ekspertene er de viktigste omkostningene ens egen helse, samt samarbeidsproblemene og ansvarsfraskrivelsen som unnvikelsene innebærer. Forskning viser at studenter som utsetter har mindre motstandskraft og oftere er forkjølet, får influensa, har tarmproblemer og søvnvansker enn sine medstudenter.

Det er vel heller ingen bombe at sjekking av e-posten eller vilkårlig surfing på nettet er perfekte unnskyldninger for å slippe å ta seg til noe annet og mer oppbyggelig for en som prokrastinerer. Bare i løpet av den tiden det tar å skrive denne lille bloggen har jeg sjekket et titalls nettsteder som behandler fenomenet – sukk!

Det er bedre å velge seg verbet ”å ville”. Der er det mer handlekraft, men det er viktig å merke seg salig Piet Heins lille gruk:

Ting man gjerne vil er fjerne
Ting man vil, får man til
Thi at ville er så meget mer
enn det at gjerne ville.

Det lille ordet ”gjerne” kan forpurre mang en handling.

Er jeg en prokrastinatør? Jeg og mange med meg har vel et snev av denne diagnosen av og til, men nå har jeg jo i hvert fall blogget! God mandag!»

Kjenner du deg igjen, kanskje? Du kan fortsatt rekke å lage en rognebær- og eplegele hvis du skynder deg!

Hilsen Kristin (Moe Krohn)

Frilanser, siv.ing, reisende skribent, fotograf, golfer, skientusiast på kryss og tvers over Grønland, Antarktis, Anapurna rundt, Kilimanjaro og Glåmene