I dag har jeg gjort come back som syklist! Sykkelen min er flunkende ny, helt uten el, men selvfølgelig med gir og moderne sete – sykkeltightsene må frem fra glemselen!
Det er noen år siden sist! Med litt ”Bambi på isen”-følelse, suser jeg av gårde nedover veien i morgensol. Med hjelm! Frisk vind i ansiktet gir unektelig en følelse av frihet. Nedover går det som en drøm. Litt engstelig for å rekke ut hånden, når jeg skal svinge til høyre – tryggest med begge hender på styret. Det er bare Donald Duck som kan sykle uten hode… Men etter å ha lest Jaochim Lunds meget oppdragende artikkel ”Sorry, syklister, dere må skjerpe dere” i Aftenposten i dag har man ikke noe valg. Man må signalisere hvor man skal og oppføre seg ordentlig i trafikken – særlig når man sykler. Som bilist blir jeg ganske amper over arrogante syklister i spraglete tights som tror de eier veien – særlig etter at vi fikk nytt byråd i Oslo ved forrige valg.
En nedoverbakke varer ikke evig, og da må det selvfølgelig tråkkes; bortover og oppover. Melkesyreproduksjonen virker fortsatt, kjenner jeg, der jeg skifter gir igjen – og igjen. Vel fremme ved målet er jeg ganske så fornøyd. Fikler en stund for å få til låsen – min nye, blanke, flotte tohjuling skal ikke stå ulåst. Og, ja, den er registrert i Falcks sykkelregister, så eventuelle sykkeltyver kan bare holde kleptopølsene unna!
Hjemover blir det først oppover, så bortover og så nedover, og med en laaaaang oppover til slutt. Det er her sykkelformen etter hvert skal komme… I pur sykkelglede har jeg googlet sykkelpoesi og les hva jeg fant: en bønn for en liten syklist. Liten? Ja, i trafikken er alle vi syklister små . . .
Bønn for ein liden syklist
Må bremsene alltid virka,
og dynamoen gje lys te di lykt,
må skruene ver festa,
så du sykle framøve – trygt.
Må sedet ha gode fjøring,
bagasjebrettet romslige plass,
må dekkene aldri ponktera,
om du treffe på stifter og glass.
Må giren gli lett og villigt,
og ringå ha fine klang,
må du alltid ha gode medvind,
og loft fyllt av foglasang.
Må trenå ver lysegrønne,
og udsikten åben og vid,
må mildver, sol og blomster,
ver me deg i all di tid.
Hilsen Kristin (Moe Krohn)
Frilanser, siv.ing, reisende skribent, fotograf, golfer, skientusiast på kryss og tvers over Grønland, Antarktis, Anapurna rundt, Kilimanjaro og Glåmene