Lukten av sommer

Hva lukter det her? Det lukter noe, sier 4-åringen. Vi går hånd i hånd nedover mot postkassene. Til venstre står naboens sjasmin i full blomst. – Farmor, det lukter sommer!

Pappa’n hans hører bemerkningen og sier: – Vet du hvor du har hørt det før? Det er i Så rart-boken. Men 4-åringen er opptatt av å snuse inn den søte sjasmin-duften og hører ikke etter.

Det er ikke så rart at barnets far assosierer kommentaren med Inger Hagerup. Så Rart-boken inneholder Inger Hagerups samlede barnevers fra «Så rart» (1950), «Lille Persille» (1961) og «Den sommeren» (1971).

Jeg – Farmor – blir gående å tenke på hvilket av diktene som har denne strofen. Den kommer ikke opp som sitat når google prøves, så vi finner frem Inger Hagerups samlede fra bokhyllen. Men det er ikke i «Tordivel, tordivel» – han tenker jo bare på sine 16 barn . . . Det er ikke i huset til snekker Kvikk heller, ei heller Lille Persille.

Det nærmeste vi kommer er diktet Hundekjeks.  

Er jeg en blomst?
Det vet jeg ikke.
Med løftet blondeparasoll
står jeg blant pengeurt og vikke
og storkenebb og jonsokkoll.
Jeg kommer sent.
Men når jeg kommer
og kanter landevei og grøfter
med mine hvite juniløfter
da er jeg ikke blomst, men sommer.

Så rart-boken er tre generasjoners første møte med poesi – en gave for livet som aldri falmer.  Jeg våkner tidlig om morgenen i barndommens ferieparadis, går på gressgrodde sommerveier og kjenner på lykke med en brun barnehånd i min.

Lykke
Hva lykke er?
– Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

(Fra Videre, 1945)

Man behøver ikke være ung for å være rik. Han jeg ennå ikke kjenner? Det er en som snart, snart, snart skal bli født . . .