Hvor ble det av oktober?

Jeg sitter her i et kaos; en haug ugjorte saker; uvasket og ustrøket tøy, uryddige rom, uferdige referater og uskrevne ord. Igjen: Hvor ble det av oktober?

Facebook
Instagram

Oktober i år ble et syltynt mellomleggspapir mellom september og november. Når jeg nå ser ut på en grå fuktig dag allerede en uke ut i november, med trær nesten uten blader og en trampoline som sikkert burde vært tatt inn, får jeg et behov for å skrible litt på mellomleggspapiret. Det kan ikke forbli et ubeskrevet ark. Jeg prøver:

Det minste barnebarnet på sykehus + en storebror som trengte farmor = fem dager. Fem dager med bekymring, lego, dyr, kjærlighet, oppmuntring, glede.

Helg til fjells med bestevenner.

En uke med diverse: Ull er gull, tilbud hit, tilbud dit, frisyrefiksing og Jakob Weidemann på Høvikodden. Fjelltur og flyreise.

Fem dager på farten. Fryktelig mange møter, men flotte folk, fine middager, fjell, Franz Klammer . . . Ja tenk, jeg fikk sneket meg til en klem av selveste Franz Klammer. Det blir familiequiz av slikt.

Fly. Fly og fest. Jubileumsfest for folk som virkelig fortjener det! Fly.

Så en uke med den sjarmerende pelskledde, firbente. Den driftige Drillo, aka Skyggen. Valpen som ikke er helt ferdig på skolen ennå, og som gladelig glefser grytekluter.

Nytt internett – Alt-i-box, men nesten alt. Fortsatt er det utstyr som ikke er på nett for hvor er bruksanvisningene? Og hva netter mot hva?

Fly. Skottland. Glemt converter.

Panikk. Hva f . . . skjedde med Mac’en min? Jeg ble rett og slett skjermdumpet! Og det er meg komplett ubegripelig at en sølvblank normalt trofast Mac som virker jevne og trutt, velger å gjøre seg mørk og taus fem hele dager til ende . . .

For hver gang jeg prøver å lade og skru på Mac uten å lykkes, stiger panikken. Upassende med så mye ugjort uten Mac.

Men så o’lettelse – mitt livsmotto som nærmest forsvant i bekymring viste seg å være gyldig: Miraklenes tid er ikke forbi! Oktober gikk inn i historien. Vi landet trygt i gamlelandet, med kurs rett til fjells, og der: på vakre Hysjulien Gård i Peer Gynts nabolag skjedde det. En velkjent lyd, et skjermbilde materialiserer seg og vi er back in business, min Mac og jeg.

Listen er lang, alt på u må gjøres noe med, men nå kan det i hvert fall skje! O’glede!

Men aller først skal jeg unne meg å lese hvordan å beseire kunsten å utsette av  Catherine Lemaréchal .

Kanskje med en kopp te til . . .

Hilsen Kristin (Moe Krohn)

Frilanser, siv.ing, reisende skribent, fotograf, golfer, skientusiast på kryss og tvers over Grønland, Antarktis, Anapurna rundt, Kilimanjaro og Glåmene