Boken, «Sunn tarm Klart Hode» ble utgitt i 2016, altså for seks år siden, så det er nok bare jeg som er litt sent ute med å koble tarm- og hjernetrivsel.  Dessuten var det det den greske legen Hippokrates fra Kos (født 460 f.Kr., død 377 f.Kr.) som var aller først ute. Etter Hippokrates’ oppfatning var legens rolle først og fremst å påse at naturen selv sørget for kuren. Kroppen var utstyrt med selvkorrigerende mekanismer som måtte få best mulig anledning til å virke. Prinsippet var Primum est non nocere (det viktigste er ikke å skade).

Men det er ingen tvil om at dette både er interessant og inspirerende. Jeg stjeler litt fra bokens «vaskeseddel»: «Nevrologen David Perlmutter formidler i denne boka revolusjonerende ny forskning som viser hvor avhengig hjernen vår er av en sunn tarmflora. Han forteller om dramatisk bedring av helsen ved hjelp av enkle kostholdsendringer, nå og da hjulpet av tilleggsbehandling for å gjenoppbygge en sunn tarmhelse.
…
En rekke mennesker med helseproblemer som kroniske smerter, utmattelse, depresjon, mage- og tarmplager og autoimmune sykdommer opplever at symptomene forsvinner helt når tarmfloraen kommer i balanse.»

Antibiotika har vært en god venn gjennom diverse bihulebetennelser opp gjennom årene. Lite visste vi at det egentlig handler om probiotika og prebiotika.

På nhi.no leser vi at et probiotikum er et helseprodukt som inneholder levende organismer, vanligvis bakterier – særlig melkesyrebakterier, som etter inntak kan forebygge eller bidra til behandling av tarmsykdom. Formålet med å bruke probiotika skal være å forbedre balansen i magetarm-kanalens bakteriesammensetning (bakterieflora), særlig ved tarmsykdom, og derigjennom bedre tarmens funksjon og bedre helsen. Probiotika finnes i fermentert mat, altså mat som har vært gjennom er gjæring/syrning med melkesyrebakterier. Dette er mat som kefir, yoghurt, sauerkraut/surkål/fermentert kål, kombucha, vannkefir, ost, spekemat, misosuppe

Kjipt nok er yoghurt og dens nære slektninger lite fristende. Fermentert mat er veldig hipt, men heller ingen favoritt, når sant skal sies.  Surkål i desember – ja takk!

Men ernæringsfysiolog Maren Aasen kan sine saker. Prebiotika er ufordøyelige karbohydrater som stimulerer veksten av de gunstige bakteriene i tykktarmen. Eksempler er frukto-oligosakkarider (FOS), galakto-oligosakkarider (GOS), kostfibre, inulin (ja, det er riktig skrevet . . .  og kan ifølge bramat.no brukes istedenfor fett og sukker )  og resistent stivelse. Her har vi for lengst ramlet av, men blir med igjen når vi leser at prebiotika finnes i artiskokk, asparges, sikorirot, hvitløk, løk, purre, hvetespirer, umoden banan, soyabønner, honning, hvete, rug, bygg, havre, kald kokt potet og kald kokt ris – et ganske bra utvalg, om vi så skal si det.

Et naturlig spørsmål er hvordan man kan vite hvilken bakteriesammensetning som er bra for trivselen til akkurat min tarm. Hva mangler jeg og hva er det det for mye av?

Hvis jeg noen gang skal bli ferdig med dette innlegget, må jeg utsette å finne ut av det. Jeg har for lengst brukt masse tid på å snirkle meg bort i alle verdens blogger og nyttige nettsider langt ut i cyberspace. For her må det mye «googling» til for å øke viten og forståelse. (Jeg anbefaler at du sjekker de linkene jeg har tatt med i denne bloggen.)

Men som kjent: Det enkle er ofte det beste, og et godt råd som går igjen er å spise variert med mye frukt og grønt. Så jeg handler frukt og grønt på dertil egnede etablissementer og tar minst en fiskemiddag i uken hjem fra fiskedisken på min lokale Meny. Og i morgen tidlig skal jeg overaske ganen med en smoothie – jeg bare vet ikke hvilken farge ennå.