Men la en ting være slått fast: Det er krevende å være kjøkkenhage-debutant! I etterpåklokskapens klare lys, er det åpenbart at vi sådde inne altfor tidlig. Squashen som blomstret så liflig innendørs, var livstrette i det de kom ut i frisk luft. For ikke å snakke om agurkene . . .  De hang med nebbet fra første herding i 10 grader og frisk bris. Etter det kom de seg aldri. Vi rakk så vidt å sette dem ned i jorden, før de sank sammen til ingenting. Pingler!

Vi var litt engstelige for at jordlappen ikke var stor nok til alle plantene, men den bekymringen viste seg å være helt overflødig. Riktignok spretter det opp noe grønt her, og litt annet grønt der, så luking er helt prematurt, da vi ikke rakk å merke hva som var hva i tide.

Jeg mistenker at noen av brødrene Brokkoli har overlevd utplanting, men dette vil vise seg om en stund. Kanskje også Baby Basilikum.

Phamilien Persille holder stand, selv om naboens hund har valgt nettopp dette som sin utedo. Litt tvilsom gjødsel, kanskje?

Fru Blom-karse har fått følge av noen adoptivesøstre som forhåpentligvis gir støtte og heiarop i en vanskelig tid. Ser frem til at de Blom-strer – det blir fantastisk vakker bløtkakepynt!

Purre-lurre står foreløpig alt for tett-i-tett, så de tror nok de er gressløk foreløpig. Håper de ikke lider av separasjonsangst når jeg kommer med spade for å skille dem.

Som dere skjønner – gartnerlivet er ikke bare en dans på roser. Men når det er sagt: Aldri har rosene vært flottere enn i år.

 

PS! Jeg har i ettertid kjøpt en agurk-plante, den ser ut til å trives – foreløpig.

 

 

 

Hilsen Kristin (Moe Krohn) 

Frilanser, siv.ing, reisende skribent, fotograf, ullentusiast, kjøkenhagedebutant, golfer, skientusiast på kryss og tvers over Grønland, Antarktis, Anapurna rundt, Kilimanjaro og Glåmene